Hvordan oppnå et felles ansvar for klimaendringene?

- Klimatiltak kan oppleves urettferdig, sier Mikaela Vasstrøm, seniorforsker i NORCE.

Av Stine Elise Bremnes
Vasstrøm Lilletunforelesningen
Mikaela Vasstrøm, seniorforsker i NORCE og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, mener vi må jobbe på flere parallelle plan for å skape et felles løft for klima. (Foto: Gro Anita Homme, Center for Modeling Social Systems)

Hun støttes av seniorforsker LeRon Shults i NORCE, som fremhevet rollen kogntive bias spiller i folks holdninger til den vitenskapelige konsensus om klimaendringer.

Klimaendringer og felles ansvar var tema under årets Lilletunforelesning, et arrangement i regi av Universitetet i Agder. Vasstrøm og kollegaen Shults, sistnevnte leder Center for Modeling Social Systems (CMSS), deltok på forelesningen som opponenter til Kristin Halvorsen, direktør i CICERO Senter for klimaforskning.

Behov for strategisk politikk

- Vi må jobbe på flere parallelle plan for å skape et felles løft for klima, forklarer Vasstrøm.

Hun mener vi har behov for ekspertbasert planlegging og politiske strategier.

- Men det er viktig at disse komplementeres av hverdagsperspektiver fra vanlige borgere. Hvis klima- og miljøpolitikk oppleves som elitære og ekspertbaserte dagsordener uten feste i folks hverdags liv – så er faren at klima og miljøpolitikken mister sin folkelige oppakning og engasjement. Så vil det grønne skifte nok forvitre før det er begynt.

Vasstrøm påpeker at at bred demokratisk deltakelse i planlegging og politikkutforming kan åpne for nye perspektiver og kunnskap, og dermed bidra til andre og bedre løsninger på en grønnere fremtid:

- På sikt vil nettopp en slik deltakelse bidra til å sikre klima- og miljøpolitikkens legitimitet.

Shults Lilletunforelesningen
LeRon Shults, seniorforsker i NORCE og leder for Center for Modeling Social Systems, mener vi kan endre folks atferd ved hjelp av litt forsiktig dytting. (Foto: Gro Anita Homme, Center for Modeling Social Systems)

Demokratisk deltakelse må dermed forstås som en forutsetning for en langsiktig grønn samfunnsendring og dannelsen av et bredere klimaansvar.

Men da trenger vi også nye typer av prosesser og «rom» for borgerlig deltakelse i planleggingen av det grønne skiftet.

Hvordan endre folks atferd?

- Jeg mener vi må fokusere på den rollen som kognitive bias spiller i folks holdninger til den vitenskapelige konsensusen om klimaendringer, sier LeRon Shults, som også er professor ved Universitetet i Agder.

Kognetive bias som var nyttige for våre forfedres overlevelse kommer nå i veien for vår evne til å tilpasse oss en global kontekst med begrensede ressurser, mener Shults.

Det er derfor viktig at vi blir oppmerksom på disse slik at vi ikke blir holdt unødvendig tilbake når vi prøver å ta de nødvendige grepene for å snu utviklingen.

Halvorsen Cicero Lilletunforelesningen
Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, holdt hovedinnlegget på Lilletunforelesningen: Vi har ansvar for klimaendringene - vi har også ansvar for å stoppe dem. (Foto: Gro Anita Homme, Center for Modeling Social Systems)

Prøver vi å presse vårt syn på andre, så ender vi ofte opp med at deres eget syn forsterkes heller enn at det endres.

Shults presenterte noen konkrete eksempler for avlæring av biasene, og fremholdt simuleringsmodeller som et nyttig verktøy for politikere for å finne hvilke tiltak som vil gi best mulig utbytte i kampen mot klimaendringer.