Hvordan lære flere flyktninger bedre norsk - og øke sjansene deres for å få jobb?

Nytt prosjekt tar bokstavelig talt kjøkkenveien.

Publisert 21. mar. 2019
Mat2
Det første man vil fokusere på er matlaging og læring av norsk språk knyttet til nettopp ingredienser, oppskrifter, mathelse og mathygiene.

I Meland kommune i Hordaland utvikles og prøves et nytt introduksjonskurs med funksjonell språkopplæring. Kurset vil i første omgang være spesielt rettet mot flyktningekvinner som har liten eller ingen utdanning.

Kunnskapen kvinnene har om mat fra hjemlandet sitt skal brukes som et utgangspunkt for at de kan utvikle gode norskkunnskaper.

– I dag brukes milliardbeløp på introduksjonsordningen i norske kommuner, mens utbyttet er høyst variabelt. Mange deltakere lærer ikke norsk, kommer ikke i arbeid eller utdanning. Blant disse er returen til NAV høy, sier seniorforsker Mai Camilla Munkejord i NORCE.

Nå håper Meland kommune i Hordaland å snu trenden i et samarbeid med forskere og fagfolk.

Munkejord leder den vitenskapelige utformingen og gjennomføringen av av ordningen, som kalles NyIntro. Forprosjektet startet i januar 2019, og vil slik det ser ut nå vil kvinnene være i prosjektet til sommeren 2020. Meland samarbeider også med kommunene Lindås og Radøy.

Hør NRKs Radio sin reportasje om prosjektet

– I første omgang, i selve forprosjektet, skal vi forskere bidra til å utvikle den nye introduksjonsordningen samt undersøke deltakeres og læreres erfaringer med en mer tilpasset og fleksibel introduksjonsordning, sier Munkejord.

Mer praksisnær språkopplæring

En evaluering av nåværende introduksjonsordning, utført av Fafo fra 2017, viser at bare 20 prosent av deltakerne med lite eller ingen utdanning har klart å bestå norskprøven (på mellomnivå) etter fire år - et nivå som tilsier at de kan føre hverdagslige samtaler.

Mai Camilla Munkejord 2 Web
Forsker Mai Camilla Munkejord i NORCE. (Foto: Andreas R. Graven)

Og: Bare 17 prosent av kvinnene som startet på et introduksjonsprogram i 2007 var i heltidsjobb fem år senere.

– Dagens introkurs er for generelt utformet, og tar ikke hensyn til hvor flyktninger er i livet, og hva de har av utdanning eller interesser, sier Munkejord. Det gjelder å treffe deltakerne der de er, og å vekke deres motivasjon. Da er mening og relevans i undervisningsopplegget viktig.

NyIntro legger opp til en mer praksisnær språkopplæring, der målet er at opplegget skal oppleves meningsfylt.

Helt konkret skal et en gruppe kvinner få norskopplæring på et skolekjøkken i Meland, hvor det første man vil fokusere på er matlaging og læring av norsk språk knyttet til nettopp mat, ingredienser, oppskrifter, mathelse og mathygiene.

Det kvinnene har av kunnskap om mat fra hjemlandene sine, brukes som et utgangspunkt for å utvikle norskkunnskaper. Dette kalles for funksjonell norskopplæring, sier Munkejord.

– Man starter kanskje med navnet på ingredienser i matoppskrifter, og på sikt er for eksempel fagbrev i mat og helse en mulighet for kvinnene, sier Munkejord.

Intervjuer med lærerne, og kvinnenes erfaringer

Meland kommune har mottatt 500 000 kroner i kvalifiseringsstøtte fra Regional Forskingsfond Vestlandet til forprosjektet «Ny introduksjonsordning for flyktninger» (NyIntro), der NORCE er prosjektleder.

Forskningsdelen av prosjektet handler om å utvikle og konkretisere tanken og konseptet sammen med kommunen. Videre handler det om intervjuer med lærerne, og kvinnenes erfaringer.

– Vi skal intervjue kvinnene i starten, og etter ett semester. Hvis dette forprosjektet oppnår lovende resultater, er målet for Meland og et visst antall samarbeidskommuner i neste omgang å få midler til å gjennomføre et hovedprosjekt. Her kan man i større målestokk prøve ut og høste erfaringer av en alternativ introduksjonsordning, ikke bare for kvinner med liten formalkompetanse, men også for gründerspirer som har drevet business i hjemlandet og som ønsker å starte egen virksomhet i Norge.

–I et slikt hovedprosjekt vil vi kunne følge deltakerne i introduksjonsordninger i flere kommuner over tre år, og blant annet måle deltakernes resultater på norskprøver etter endt introduksjonsordning samt andel deltakere som kommer inn i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsordning. På den måten vil vi finne ut litt mer om hva som faktisk funker, og hvordan en mer målrettet introduksjonsordning kan se ut, sier Munkejord.

I tillegg til Munkejord og kollega Hilde Danielsen i NORCE, er konsulent Francine Jensen i Kirkens Bymisjon med i prosjektet. I prosjektgruppen har de også med seg en dansk ekspert i funksjonell språkopplæring, Michael Pedersen, som vil stå for kursing og opplæring av lærerne som skal jobbe på det nye introkurset.