Hvor raskt tror du den bionedbrytbare plasten forsvinner i forsøket på Akvariet i Bergen?

Det unike eksperimentet har gitt seniorforsker Gunhild Bødtker i NORCE noen overraskelser, og en pekepinn på hvor raskt bionedbrytbar plast kan forsvinne under typisk norske forhold.

Sist oppdatert: 4. nov. 2021
Publisert 4. nov. 2021
Gunhild Bødtker plast akvariet
Vi hadde trodd at det ville ta lenger tid for plasten å bli borte i vår kalde sjø sammenlignet med f.eks. lignende forsøk utført i varmere vann i Asia, sier forsker Gunhild Bødtker i NORCE. (Foto: Andreas R. Graven)

Sommeren 2021 startet NORCE forsøket med bionedbrytbar plast inne på Akvariet i Bergen. Det foregår i en tank med cirka 9 grader kjølig sjøvann, som tappes inn fra 140 meters dyp i Byfjorden.

Plasten er senket ned i forsøkstanken og holdes på plass av spesiallagde rammer. Noe av plasten er hengt opp i vannsøylen, mens andre eksemplarer ligger på bunnen, altså på sedimentet.

Selv om det NORCE-ledede eksperimentet foregår i liten skala på et akvarium, så gir det antydninger om nedbrytningstiden for denne typen plast - hvis den for eksempel skulle havne i byfjorden i Bergen.

Internasjonalt samarbeid

Bødtker tester to typer bionedbrytbar plast. Den ene heter Polyhydroksybutyrat (PHB) og er laget av en type polymerer som bakterier lager. Den andre typen bionedbrytbar plast er laget av stivelse, som kan stamme fra ulike typer planter.

– Brytes cellulosen ned innen rimelig tid vet vi at det er «sultne» mikroorganismer til stede. Vi har også en negativ kontroll, og da bruker vi den vanlige plasttypen polyetylen, som vi ikke regner med vil bionedbrytes under forsøksperioden, sier Bødtker.

Hun samarbeider med forskere fra Hydra Marine Sciences i Tyskland. NORCE fotograferer plasten med jevne mellomrom og sender bildene til Hydra-forskerne, som analyserer og beregner prosentandelen av hvor mye plast som forsvinner.

I tillegg har SAPEA (Science Advice for Policy by European Academies) engasjert seg i prosjektet. SAPEA er en del av EUs ‘Scientific Advise Mechanism’ (SAM) som skal gi uavhengig vitenskapelig råd til EUs beslutningstakere.

Gunhild bionedbrytbar plast akvariet
Slik ser forsøkstanken ut for besøkende på Akvariet i Bergen. (Foto: Andreas R. Graven)

Så lang tid tok det å bryte ned plasten i forsøkstanken

Det har vært en vanlig oppfatning at det tar lenger tid for bionedbrytbar plast å forsvinne i kald sjø sammenlignet med varm sjø.

– Men stemmer det? Kan sjøvannsbakterier i Bergensfjorden gjøre en like god jobb som sjøvannsbakterier i Middelhavet eller Asia?

Gunhild Bødtkers forskning peker mot at svaret er ja på sistnevnte spørsmål.

Det har nemlig skjedd mye i løpet av tiden mens forsøket har pågått, både med den bionedbrytbare PHB-plasten (Polyhydroksybutyrat) og cellulosen.

– Etter bare 75 dager, to og en halv måned, var nesten all PHB-plast og cellulose borte fra prøverammene som ligger på «sjøbunnen» i tanken. Dette er et overaskende resultat, for vi hadde trodd at det ville ta lenger tid for plasten å bli borte i vår kalde sjø sammenlignet med f.eks. lignende forsøk utført i varmere vann i Asia, sier Bødtker.

Allerede etter 34 dager så hun tydelige tegn på at mikroorganismer hadde begynt å vokse på og spise PHB-plasten og cellulosen. Og etter cirka 2.5 måneder er den altså nesten helt borte.

Bionedbrytbar plast er plast som er laget for å forsvinne, og denne plasttypen er blitt lansert som del av løsningen for å redusere opphopingen i naturen.

– Plasten skal kunne spises i sin helhet av bakterier. Og når de er ferdige med måltidet, er det bare CO2 og noen nye bakterier som er igjen, sier Bødtker.

Svarte flekker på bunnen

Hun skal undersøke hvor raskt plasten brytes ned i kalde farvann som de vi har i Norge, hvilke mikroorganismer som spiser bionedbrytbar plast - og hvordan denne plasten påvirker miljøet den havner i.

Mens bionedbrytningen av PHB-plasten pågikk observerte Gunhild også en svart flekk på bunnen under forsøksrammene.

Gunhild lab
For å få kunnskapen om hvilke mikroorganismer som spiser plasten, har Bødtker tatt med prøver til laboratoriet i NORCE, der hun foretar analyser. (Foto: Andreas R. Graven)

Men etter at PHB-plasten som lå på bunnen er spist opp, er disse flekkene borte.

– Hva skjedde? Og hvorfor ble bunnen farget svart?

– Det skal vi forsøke å finne svaret på. Vi har tatt prøver av sedimentet (består av blant annet skjellsand) som vi skal analysere for å finne ut hvilke kjemiske og biologiske prosesser som kan være årsaken til misfargingen. Det er viktig å finne ut av om misfargingen, eller årsaken til misfargingen, er skadelig for miljøet, og hvor lang tid det tar før miljøet kommer tilbake til «normalen» etter at plasten er borte, sier Bødtker.

Bionedbrytbar plast er tiltenkt smalt bruksområde

Hun understreker at bionedbrytbar plast er tiltenkt et veldig smalt bruksområde, til en type produkter der det er veldig stor risiko for at plasten havner i naturen.

Eksempler på slike produkter kan være fiskeutstyr, plastdeler i fyrverkeri eller plast som brukes i jordbruket (f.eks. plastdekke på åker).

– Det er ikke meningen at bionedbrytbar plast skal være en unnskyldning for å forsøple, legger Bødtker til.

– Hvilke mikroorganismer har spist plasten?

Det vet ikke forskeren ennå. For å få kunnskapen om hvilke mikroorganismer som spiser plasten, har Bødtker tatt med prøver til laboratoriet i NORCE, der hun foretar analyser.

– Vi har tatt vare på små biter av PHB plast og cellulose med biofilm på og skal ved hjelp av DNA analyse får svar på hvem de er og hvor mange ulike typer mikroorganismer som har vært med å spise opp plasten, sier hun.

IMG 0267
Plasten er senket ned i forsøkstanken og holdes på plass av spesiallagde rammer. Her ses eksemplarer som ligger på bunnen, sedimentet. Noe av plasten er også hengt opp i vannsøylen. (Foto: Andreas R. Graven)