– Hvilke deilige skatter jeg finner!

Det finnes en åpen skattkiste full av spennende og viktige data om plastforsøpling – som stadig får påfyll. Takket være frivillige i lag og foreninger, og engasjerte skoleelever.

Av Andreas R. Graven
Haave Havet
Plastforsker Marte Haave i NORCE på en ubebodd øy nord i Øygarden. Der er det mye plastsøppel, også i jordlagene. En kartlegging ledet av NORCE viser hvor plast akkumuleres og kommer tilbake i 660 viker i øykommuner i Hordaland. (Foto: Andreas R. Graven)

Er det rart plastforsker Marte Haave i NORCE lar seg begeistre av kraften og engasjementet i folkeforskningen? Hun er arkitekten bak et registreringsskjema for marint avfall som du finner på miljolare.no.

Rapportene fra strender og viker strømmer inn. Haave er på plass på Arendalsuka 2018 for å fortelle om hvordan frivillige kan bidra med registreringer av plastsøppel – og resultatene det har gitt så langt.

–Jeg skal snakke om plastregistreringsprosjektet vårt, som benytter frivillige for å registrere typer og mengder avfall. De legger selv inn tallene digitalt på miljolare.no, og låner dem ut til meg og andre forskere, lærere, lag og foreninger, så vi alle kan snoke og gjøre vår egen forskning, sier Haave.

Det skal være enkelt - og systematisk - med nok detaljer til at tallene kan benyttes i forskning, ikke så mye at folk faller av lasset og gir opp under innsamling.

Haave Forskere Oygarden
Forsker Marte Haave (t.v) i NORCE sammen med kollegene Beate Hovland og Gunhild Bødtker. (Foto: Andreas R. Graven)

På arrangementet Kan naboen låne hjernen din? medvirker også Forskningsrådets adm. dir Jon Arne Røttingen, forskere fra Universitetet i Agder og NIBO, samt Sørlandets Europakontor.

Takket være engasjementet fra frivillige får Haave og forskerkollegene hennes i NORCE et mer solid bilde av plastforsøpling langs kysten.

Det er gode nyheter også for kommuner og andre beslutningstakere, som gjerne vil gjerne vite hvor plast samler seg, hvor store mengdene er og hvor plastsøppel kommer tilbake. Og for eksempel hva det koster å rydde opp.

Registreringene av plastsøppel på miljolare.no kommer som et viktig supplement til en omfattende kartlegging forskerne i NORCE har gjort av over 660 viker i øykommuner i Hordaland.

Denne kartleggingen viser hvor plastsøppel akkumuleres og hvor plasten kommer tilbake.

–Vi må få oversikt over mengdene plast. Kartet vårt viser hotspots for plastsøppel, det hjelper kommunene med å se hvor det samler seg mest plast, og hvor plasten kommer tilbake igjen etter ryddinger. Dette er første ledd i å etablere et overvåkningsprogram av plastakkumulasjonen i skjærgården. Plastvikene vil over tid gi oss indikasjoner på hvordan havets helse utvikler seg, sier forsker Eivind Bastesen i NORCE.

Bastesen Plastbotte
Forsker Eivind Bastesen i NORCE og Marte Haave har ledet arbeidet med kartleggingen, som per i dag omfatter 660 store og små plastviker i øykommuner i Hordaland. (Foto: Andreas R. Graven)

Kartleggingen vil være til hjelp for både kommuner, lag og frivillige ved ryddeaksjoner på strender og i viker.

Det er liten tvil om at folkeforskningen på plastsøppel engasjerer mange. Haave hadde ikke våget håpe på så stor interesse for skjemaet på miljolare.no da det ble lagt ut i mars 2018.

–I starten av juni, etter tre måneder og åtte dager, var det utført 49 undersøkelser, med 608 deltakere, 677 kilo avfall og 30 456 gjenstander registrert. Over sommerferien har tallene økt til 54 undersøkelser, 772 deltakere og 2392 kilo registrert, forteller Haave.

– Og enda vet jeg at det er mange godbiter jeg snart får tilsendt.

Haave har nå datapunkter fra kommunene Oslo, Kragerø, Klepp, Fjell, Øygarden, Bergen, Vestnes og Melhus, og venter spent på tall fra Røst i Lofoten og noen flere datapunkter i nærområdene.

– Hvis det er det noen som driver med folkeforskning selv, kjenner en naturfagslærer, mattelærer eller samfunnsfagslærer, eller media- og kommunikasjonslærer for den saks skyld. Og som ønsker seg et engasjerende prosjekt de kan gjenta med skoleklassen sin flere år fremover, så tips dem gjerne om siden der skattkisten ligger, sier Haave.

Her finner du skjemaet for å registrere plastsøppel og annet avfall i skjærgården. Du finner også både veiledning og resultater så langt – og du kan se hvor andre har registrert marint avfall, og hvor mye.

– For at ikke arbeidsmengden blir for stor,er det lagt til rette for å registrere avfallet i en liten rute på 2 x 10 meter. Av erfaring kan et så lite område også inneholde flere hundre biter avfall. Det kan fort bli for stor jobb for mange år registrere alt i en hel vik, sier Haave.

Gaute Velle
Gaute Velle i NORCE undersøker en vannforekomst inne på øya for levende organismer. (Foto: Andreas R. Graven)

– Mange åpner øynene opp for naturen på en ny måte og endrer holdninger som en følge av det de ser og opplever. Jeg vet at skolene som har vært med å utforme skjema og har brukt det selv, har fått eierskap til sine data, er stolte av det de har gjort, og har fått positiv oppmerksomhet, både i TV og lokalaviser, sier Haave.

Lærere og elever fra Rothaugen Ungdomsskole i Bergen har til og med fått støtte fra Bergen kommune. De reiste til Honduras på en internasjonal plastkonferanse for elever 2.-13. juni, der de presenterte sin egen forskning over hva som havner i Vågen i Bergen.

– Så klart registrert og loggført gjennom miljolare.no. Jeg er spent på hva jeg finner neste gang jeg åpner skattkisten, sier Haave.

Video fra juni 2018 der Marte Haave og Eivind Bastesen er på Skogsøya i Øygarden sammen med en ungdomsskoleklasse for å rydde og kategorisere plastsøppel.

Hold deg oppdatert på ny forskning

Meld deg på vårt nyhetsbrev