Høyt utdannede kvinner skiller seg ut ved behandling av depresjon

Utdanningsnivå påvirker omfanget av medikamentell behandling av depresjon blant kvinner, viser ny studie.

Sist oppdatert: 30. nov. 2020
Publisert 27. nov. 2020
Kvinne natur høst
Den nye studien viser at 1 av 3 pasienter med depresjon fikk legemiddelbehandling av fastlege. Høyt utdannede kvinner hadde lavere sannsynlighet for å bli behandlet med medikamenter. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)


Forskere ved Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) Bergen i NORCE står bak det nye forskningsarbeidet, med doktorgradsstipendiat Anneli B. Hansen som førsteforfatter.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet British Journal of General Practice Open.

Funnene viser at 1 av 3 pasienter med depresjon fikk legemiddelbehandling av fastlegen. Og: at høyt utdannede kvinner hadde lavere sannsynlighet for å bli behandlet med medikamenter, sammenlignet med kvinner med lav utdanning.

De eldste personene i studien (70 år+) ble i større grad behandlet med legemidler enn resten av utvalget. Studien til Anneli B. Hansen og kolleger inngår i AFE Bergens femårige storprosjekt «The Norwegian GP-DEP study» med et budsjett på 15 millioner, finansiert av Forskningsrådet.

Koblet informasjon fra 5 registre

Medisiner mot depresjon blir ofte forskrevet av fastleger. Hansen har undersøkt fastlegers forskriving av medikamenter til 49 967 pasienter som fikk en ny depresjonsdiagnose i norsk allmennpraksis i 2015.

Oppfølgingstiden i studien var på 12 måneder. I alt mottok 15 678 pasienter medikamenter mot depresjon (30,4 prosent for kvinner og 33 prosent for menn).

Halvparten av alle pasienter som mottok medisiner mot depresjon, startet legemiddelbehandling i løpet av en uke fra diagnosedato.

Studien benyttet koblete data fra følgende nasjonale helseregistre: Kontroll og utbetaling av helserefusjoner, Reseptregisteret, Norsk Pasientregister - og fra befolkningsregistre: Statistisk Sentralbyrå, Utdanningsdatabasen.

Ved å koble registre på denne måten får man en fullstendig oversikt over bruken av ulike helsetjenester til hele befolkningen.

Hva kan forklare forskjellene?

Hva er så forklaringene på at høyt utdannede kvinner i mindre grad enn kvinner med lavere utdanning behandles med medikamenter mot depresjon?

Studiens design gjør at forskerne ikke har undersøkt årsaker, men Hansen sier at det kan finnes flere mulige forklaringer på forskjellene:

Bruk av registerdata gir ikke grunnlag for å si noe om årsaker til forskjellene som vi fant i denne studien. Retningslinjene for behandling av depresjon anbefaler samtaleterapi som førstevalg hos alle, og legemiddel i tillegg ved mer alvorlig depresjon.

Tidligere forskning har vist at kvinner generelt er mer positive til samtaleterapi enn til legemidler. Kvinner med høy utdanning kan også tenkes å være mer skeptisk til legemiddelbivirkninger. Det er godt mulig at dette påvirker fastlegers behandlingsvalg, sier Hansen.

Også sykemeldte høyt utdannede kvinner får mindre legemiddelbehandling

I en annen ny studie fra prosjektet The Norwegian GP-DEP study, ledet av Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE) Bergen i NORCE, har doktorgradsstipendiat Sharline Riiser ved Universitetet i Bergen funnet at også de sykemeldte høyt utdannede kvinnene får mindre legemiddelbehandling.

Høyt utdannede kvinner som var sykmeldt, fikk mindre medikamentell behandling og mer samtaleterapi sammenlignet med andre grupper.

8857 sykemeldte deprimerte pasienter i aldersgruppen 25-66 år ble inkludert og inndelt i 6 grupper basert på kombinasjoner av kjønn og tre utdanningsnivåer.

Forskerne fant at høyt utdannede kvinner hadde mindre sjanse for å få legemiddelbehandling sammenlignet med alle andre pasientgrupper, og større sjanse for å få samtaleterapi sammenlignet med kvinner med lavere utdanningsnivå.

Det ble ikke funnet noen forskjell mellom gruppene når det gjaldt oppfølgingskonsultasjon hos fastlege og henvisning til spesialisthelsetjenesten. Funnene peker mot at fastleger gir ulik behandling, særlig når det kommer til medikamentell behandling.

– Denne kunnskapen er verdifull for fastlegen som bør være oppmerksom på dette, for å kunne tilby likeverdig depresjonsomsorg, påpeker Riiser.

Studiene til Anneli Borge Hansen og Sharline Riiser, som begge har fått stipend fra Allmennmedisinsk forskningsfond, inngår i doktorgradsarbeidene deres.

Referanser:

General practitioners’ drug treatment for depression by patients’ educational level: registry-based study. Anneli Borge Hansen, Valborg Baste, Oystein Hetlevik, Inger Haukenes, Tone Smith-Sivertsen og Sabine Ruths. BJGP Open, 24. November 2020. DOI: https://doi.org/10.3399/BJGPO....

Variation in general practitioners’ depression care following certification of sickness absence: a registry-based cohort study. Sharline Riiser, Inger Haukenes, Valborg Baste, Tone Smith-Sivertsen, Øystein Hetlevik, Sabine Ruths. Family Practice, cmaa120, https://doi.org/10.1093/fampra/cmaa120 Publisert 5 November 2020