Gransker Byfjorden for mikroplast ned til 300 meters dyp

Ukjente mengder mikroplast fra Byfjorden kan spre seg helt til sårbare Arktis. Et internasjonalt feltarbeid rett utenfor Bergen sentrum, koordinert av NORCE, skal avdekke plast-hotspots i fjorden, for å redusere spredningen fra sør til nord.

Sist oppdatert: 15. jun. 2022
Publisert 23. mai 2022
Byfjorden still
Bildet viser deler av Byfjorden med Vågen i Bergen sentrum nærmest. Puddefjorden lengs mot venstre. Askøy rett over på andre siden. (Foto: Andreas R. Graven)

Det er et urovekkende fenomen: plast i sjø og fra elver i Europa spres stadig nordover med vannmassene. Plasten følger strømmene videre langs norskekysten til Nordishavet, som omfatter de arktiske områdene.

På reisen plastavfallet tar, spiller Norges langstrakte kyst en vesentlig rolle. Derfor er forskernes undersøkelser også av urbane kyststrøk viktig, ikke bare de hardt rammede naturperlene som Lisle Lyngøyna, med plastlandskap akkumulert over mange tiår.

North Atlantic Microplastic Centre, (NAMC), et NORCE-ledet internasjonalt senter for mikroplastforskning, er vertskap for feltarbeidet i Byfjorden.

Forskerne starter sitt omfattende arbeid 30. mai og avsluttes 9. juni. 12 forskere fra fem nasjoner deltar.

Prosjektet handler om å påvise og forstå bedre hvordan plasten transporteres. I praksis er det snakk om at plasten går inn i et slags kretsløp, og det er en stor utfordring å begrense omfanget for å beskytte dyr og natur.

Undersøkelsene som skal gjennomføres over to uker, er en del av JPI-prosjektet FACTS.

Finne ut hvor plasten akkumuleres

Forsker og mikroplastekspert Alessio Gomiero i NORCE koordinerer feltarbeidet. Det har aldri tidligere blitt gjennomført undersøkelser i så stor skala av mikro- og nanoplast i norske urbane kystmiljø.

- Jeg gleder meg til å komme i gang. Vi vet for lite om distribusjonen av plast fra byen til urbane kystmiljø og videre ut i havet. Vi skal gjøre en omfattende kartlegging, finne ut hvor mikroplasten hoper seg opp, og avdekke hvilke typer plast som er mest fremtredende, sier Gomiero.

Alessio portrett web
Forsker Alessio Gomiero, NORCE. (Foto: Andreas R. Graven)

I hele JPI-prosjektet vil det totalt sett gjennomføres flere forskningstokt fra Tyskebukta (den sørøstre delen av Nordsjøen) og til Svalbard i nord. Plastprøver samles inn av både store forskningsfartøyer og andre mindre farkoster og instrumenter.

FACTS er et konsortium med 15 forskningsinstitusjoner fra 8 land, ledet av Aalborg Universitet i Danmark, med professor Jes Vollertsen som koordinator.

Vollertsen er, i likhet med Alessio Gomiero, også en sentral forsker i NAMC. Senteret samler en rekke internasjonale eksperter og kunnskapsmiljøer for å undersøke problemene knyttet til mikroplast, og for å bidra til løsninger på denne store utfordringen.

Plasten spres over store avstander i dypet

I løpet av feltarbeidet i Byfjorden i juni, skal det tas prøver både i vannoverflaten, og på 40 og 300 meters dyp.

Det er i seg selv ikke helt ekstremt dypt i norsk fjordsammenheng. Men: hittil har undersøkelser av spredning av mikroplast med havstrømmer som regel foregått i overflatevann.

Derfor er dette unike undersøkelser som vil fortelle forskerne en hel del om hvordan plast spres over store avstander, uten engang å være oppe i de øvre vannlagene.

En filtreringsenhet kalt AAU Kraken skal sendes ned i havdypet til 300 meter. Der skal den filtrere flere tusen vann per prøve som tas av mikro- og nanoplast. Nærmere overflaten vil en kystdrone fra Aalborg Universitet samle inn plastprøver.

Alessio Gomiero legger til at det også skal tas prøver av luft, for å se på denne typen distribusjon av bittesmå plastpartikler.

Med undersøkelsene i JPI-prosjektet FACTS håper forskerne å danne seg et mye sikrere bilde av hva slags plast som går fra land til vann, og hvilke typer plast som spres over lengre avstander.

- Av den plasten som havner i åpent hav, kan det være snakk om betydelige bidrag fra urbane kystområder. Vi vet pr. i dag for lite om distribusjonen i slike områder, vi antar at det er mye fra byen, slik som fra bildekk, men vi må få det dokumentert, sier Gomiero.

Hva med mikroplast i luften?

Han legger til at vann ofte anses som hoveddistribusjonsveien for plast fra byområder til nærliggende kyststrøk.

- Så får vi se hvor store bidragene eventuelt er fra luft, og eksempelvis fra veinettet som ligger tett på fjorden. Vi blir kanskje overrasket? Vi får se hva vi finner, sier Gomiero.

Hva kan man gjøre utover å påvise hotspots og spredning av plast nordover, kan spredningen til Arktis begrenses i vesentlig grad gjennom tiltak i fjorder?

- Ja, det er mulig. Når man får påvist hotspots i urbane kystområder, kan det lages en strategi for å samle opp denne plasten og hindre at den transporteres ut i åpent hav og i større grad forhindre at plasten beveger seg nordover, sier Gomiero.

Dette er alle institusjonene som er med i FACTS:

Aalborg University- Department of Civil Engineering, Denmark; Alfred-Wegener-Institut Helmholtz- Zentrum für Polar und Meeresforshung, Germany; NORCE, Norwegian Research Center-Environment Dep. Norway; Norwegian Institute of Air research Environmental Chemistry; Norway; ICBM, Institute for Chemistry and Biology of the Marine Environment, University of Oldenburg, Germany; National Research Council of Italy - Institute Marine Science, Italy; Institute of Marine Research - Contaminants and Biohazards section, Norway; GEOMAR Helmholtz Zentrum für Ozeanforschung, Germany; University of Gothenburg- Marine Sciences dep, Sweden; Technische Universität Berlin Institute of Environmental Science & Technology; Germany; Sigray, USA; Universitet i Bergen Department of Mathematics, Norway; Continental Reifen Deutschland GmbH, Germany; Ocean Scientific International Limited, UK; Heriot-Watt University- Mechanical, Process and Energy Engineering dep, UK.

Se video som forklarer mer om prosjektet: