–Fosterbarn med psykiske vansker kan ha udekkede hjelpebehov

Mange barn i fosterhjem får hjelp av primærhelsetjenester, men er sjeldnere i kontakt med spesialist. Får fosterbarn med psykiske vansker den hjelpen de trenger?

Av Rune Rolvsjord og Andreas R. Graven
Marit Larsen Foto Andreas  Graven
Psykolog og doktorgradsstipendiat Marit Hjellset Larsen i RKBU Vest, NORCE har undersøkt om unge i fosterhjem mottar de tjenestene de har behov for. Foto Andreas Graven.

Under halvparten av de som har psykiske vansker får hjelp fra spesialist ved BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, viser funn i ny studie.

–Unge i fosterhjem har ofte opplevd belastninger som øker risikoen for at de strever med psykiske vansker. Derfor er det viktig at helsetjenester er tilgjengelig for disse ungdommene, sier psykolog og doktorgradsstipendiat Marit Hjellset Larsen i RKBU Vest, NORCE.

Larsen har undersøkt tjenestekontakt blant ungdom i fosterhjem og deres fosterforeldre på Sør- og Østlandet i den nye studien, som er publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research.

Studiet er en del av Ung i fosterhjem, et fire-årig forskningsprosjekt støttet av Norges Forskningsråd og Extrastiftelsen.

Mange av fosterfamiliene hadde kontakt med flere tjenester parallelt, og en tredjedel hadde kontakt med tre eller flere tjenester.

Studien gir ikke svar på hvorvidt ungdommene faktisk får den hjelpen de trenger, og om flere burde vært henvist til spesialisthelsetjenesten som BUP, men det at under halvparten av ungdommene med psykiske vansker har hatt kontakt med BUP indikerer ett udekket hjelpebehov mener forskerne.

–Vi vet at omfanget av psykiske lidelser er høyt blant disse barna, sier Stine Lehmann, psykologspesialist og prosjektleder for Ung i Fosterhjem.

–Spesialisthelsetjenesten har en viktig funksjon i utredning av barn med ofte komplekse tilstandsbilder, som på grunn av sin omsorgshistorie har høy risiko for å utvikle psykiske lidelser. Det at halvparten av ungdommene som skårer høyt, altså har høyt symptomtrykk, ikke har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten siste to år, får oss til å anta at det kan være udekket behov for grundig utredning og oppfølging blant disse,

De fleste fosterfamiliene var i kontakt med barnevern og kommunale helsetjenester, men forskerne vet ikke om tjenestekontakten familiene har fått i kommunen har svart til behovet deres.

–Selv om du har hatt fire timer med fastlege de siste to årene er det ikke sikkert at dette har hjulpet deg med dine psykiske vansker, forklarer Larsen.

Bruken av tjenestene er styrt av behov

Forskerne spurte både ungdommene selv og fosterforeldrene om å svare på spørsmål om tjenestekontakt og ungdommens psykiske helse. De fant at tre fjerdedeler av fosterfamiliene hadde hatt kontakt med ulike tjenester for barn og unge, som fastlege, BUP, helsesøster og PPT i løpet av de siste to årene.

Svarene viser også at ulike typer vansker som angst og depresjon, og atferdsvansker hang sammen med økt tjenestekontakt blant foster familiene. Dette skiller seg ut fra tidligere fra resultater fra Barn i Bergen-studien som viste at unge med angst i mindre grad fikk oppfølging fra psykiske helsetjenster enn barn med atferdsvansker.

–Dette er et positivt funn fordi vi ønsker at tilgang til tjenester skal være behovsstyrt, og ikke avhenge av andre kjennetegn som type vansker, alder, kjønn eller etnisitet, sier Larsen.

Behov for kartlegging og samarbeid mellom tjenester

Studien viser også at mange fosterfamilier er i kontakt med flere hjelpetjenester parallelt. Derfor er det særlig viktig å få til et godt samarbeid mellom tjenestene for å sikre et helhetlig tilbud.

–Det er viktig at de kommunale tjenestene kartlegger de unges behov, for å identifisere unge som trenger oppfølging fra spesialisthelsetjenesten, konkluderer Larsen.

–Videre er det et spørsmål om det er BUP som skal følge opp unge med vansker over tid eller om dette skal gjøres av helsetjenester i kommunen.

De offentlige føringene bør også favne de som bor i fosterhjem

De siste årene har Helsedirektoratet og Barne- Ungdoms –og Familiedirektoratet samarbeidet om nye offentlige føringer for å sikre økt tilgang til tjenester for barn og unge i barnevernet.

I en annen artikkel publisert i International Journal of Social Welfare har Stine Lehmann sett nærmere på de nye føringene.

–Det er veldig bra at direktoratene har hatt så stort fokus på psykisk helse hos utsatte barn og unge de siste årene, og kommet med konkrete føringer for bedre tilgang til og samhandling mellom tjenestene, sier Lehmann.

–Vi stiller likevel spørsmål ved at anbefalingene fra direktoratene i stor grad fokuserer på ungdom som bor i institusjon.

Forskerne har tidligere funnet at halvparten av barn som bor i fosterhjem sliter med psykiske lidelser, mange av disse har rett til og behov for psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

–For denne gruppen er det viktig at hjelpen blir tilgjengelig gjennom tidlig identifisering, og rask tilgang til kvalifiserte tjenester på rett nivå i forhold til barnas og familiens behov. I arbeidet med å sikre tilgang til helsehjelp for barn i barnevernet er det viktig at fosterbarn som gruppe ikke blir glemt, forklarer Lehmann.

Hold deg oppdatert på ny forskning

Meld deg på vårt nyhetsbrev