Fornøyde innsatte

27. august 2018

I en undersøkelse gjennomført i norske fengsler peker et lite og åpent fengsel utenfor Trondheim seg ut i positiv retning. Ikke bare fikk forskerne 100 % oppslutning på spørreundersøkelsen sin blant innsatte i fengslet, de innsatte viste seg også å være eksepsjonelt fornøyde med soningsforholdene der.

Av Hilde Kjerland

Spørreundersøkelse om norske soningsforhold

Forsker i NORCE, Ingrid Rindal Lundeberg, og Kristian Mjåland (Universitetet i Cambridge) gjennomførte en undersøkelsen blant innsatte i et bredt utvalg norske fengsler. Hensikten med undersøkelsen var å sammenligne fangers erfaring med tilbakeføringsarbeid i ulike norske fengsler og belyse hva som kan bidra til å gi innsatte et bedre liv etter løslatelse. Til sammen fikk de inn 608 besvarelser, noe som utgjorde en gjennomsnittlig svarprosent på 47.

Undersøkelsen viste at det er store forskjeller i vurderingen av soningsforhold mellom ulike fengsler og fanger. «Det finnes ingen norsk standard», er et gjennomgangstema i fangenes omtale av soningsopplevelsene. De innsatte ved Leira fengsel utmerket seg ikke bare med at de innsatte uttrykte en «eksepsjonell tilfredshet» ved soningsforholdene, de hadde også større tro på at soningen faktisk gjør dem rustet til livet etter fengslet, enn hva innsatte ved andre fengsler hadde. Ingrid Lundeberg har noen teorier om hva som kan ligge til grunn for de innsattes tilfredshet og optimisme.

Du har analysert en del fengsler. Hvilke trekk ved dette fengslet vil du trekke fram som de mest eksepsjonelle?

– Mindre og åpne fengsler, er et eksepsjonelt trekk ved nordisk straffegjennomføring, som i liten grad vært studert tidligere. Åpne fengsler, som Leira, gir fangene en større grad av frihet og selvbestemmelse i soningshverdagen. Fravær av fengselsaktige rekvisitter, liten grad av innelåsing, ansattes bruk av hverdagsklær, en uformell omgangstone og hyppige sosiale aktiviteter der fanger og ansatte trådte ut av tradisjonelle roller, og en fangebehandling med vekt på rehabilitering heller enn kontroll, preger de innsattes hverdag. Fangenes fornøydhet må ses i sammenheng med at Leira har rehabiliterende tiltak som mange innsatte opplever gir treffsikker og meningsfull hjelp.

Leira Fengsel
I Leira fengsel kan de innsatte blant annet jobbe i gartneri eller bilverksted. På hjemmesiden profilerer de seg som et landlig fengsel (skjermdump).

Det gode soningsmiljøet handler også i stor grad om måten de blir møtt, sett, hørt og behandlet av de ansatte. At fangene ved Leira så mer optimistisk på fremtiden enn andre steder hadde også å gjøre med at de hadde en plan for løslatelsen med utsikter til bolig og arbeid.

Forbedring gjennom straff

I dagens norske kriminalomsorg legges det stor vekt på det rehabiliterende aspektet ved straffegjennomføring. Du har forsket mye på rus og tvang, og er nylig blitt med i det regjeringsoppnevnte Rusreformutvalget. Hvilke tanker har du om rusmestringstiltakene i norske fengsler.

–Satsningen på rusmestringstiltak i fengsel som har skjedd de siste årene er bra, og noen innsatte sier de har nytte av det. Vi ser at tiltak i fengsel som bygger på fangers styrke, initiativ, delaktighet og innflytelse lykkes bedre med rehabilitering. Men enkelte rusmestringstiltak har et høyt kontrollnivå som skaper mistillit, avstand og manglende motivasjon. Fokus på sikkerhet skaper en barriere i tilbakeføringen. Samtidig kan vi på bakgrunn av vår studie si at små og åpne fengsel med stort friområde, frihetsgrad og lavt kontrollnivå kan lykkes bedre med rehabilitering. En generell utfordring er at tilbudet til personer med rusproblemer i norske fengsler er begrenset og lite differensiert i forhold til målgruppen.

Et problem som kom fram i undersøkelsen vår var at svært mange som selv erklærer seg som behandlingstrengende, og som selv ønsker hjelp, likevel ikke har mottatt rusbehandling.

Forslaget om avkriminaliseringen, som jeg i jobben i Rusreformutvalget nå skal bidra til å utrede, vil imidlertid kunne gjøre at en del av de som sliter med rusmiddelmisbruk, slipper fengselsstraff, og heller kan få tilbud om hjelp. Behandling utenfor fengsel vil helt klart være en bedre løsning.

Ingridlundeberg
Ingrid Rindal Lundeberg er en av forskerne bak fengselsundersøkelsen.

Er det rusmestring eller arbeidstrening som er viktigst for disse fangene? Hva sier de selv?

– Mange innsatte er klar på at et annet og mer rus- og kriminalitetsfritt liv krever drastiske endringer og flere roller utenfor. Mangelen på arbeidserfaring kan være en stor utfordring.

Innsatte rangerer arbeidsrettede tiltak som viktigst for å klare å leve lovlydig. I likhet med andre studier viser vår forskning at arbeid er av de viktigste faktorene for å beskytte mot tilbakefall, og at manglende arbeidserfaring er et problem for fangenes tilbakeføring.

Arbeidskvalifiserende tiltak var et særlig viktig satsningsområde på Leira og de lykkes med å skaffe jobb til innsatte som sto utenfor arbeidslivet ved innsettelsen. Å skaffe seg arbeid eller å være i en jobb har vist seg å være særlig viktig for eldre straffedømte, som det var mange av på Leira. Arbeidets kriminalitetsreduserende effekt har sammenheng med at de som har dårligst arbeidsmarkedstilknytning før soning blir tilbudt arbeidstrening og -opplæring i fengsel, som de drar nytte av etter soning. Soningen gir mulighet for arbeidserfaring og kompetanseheving av en særlig marginalisert befolkningsgruppe som det ellers ville ha vært vanskelig å nå.

Det er et robust funn i forskningen på tilbakeføring at lovbrytere har større tilbøyelighet til å slutte med kriminalitet hvis de lykkes med å etablere sosiale bånd og konvensjonelle roller knyttet til familie og arbeid.

Forbryterskole

Sammenlignet med andre land har de nordiske fengslene høyere materiell standard, friere soningsforhold, tettere og bedre relasjoner mellom innsatte og ansatte, mindre vektlegging på sikkerhet, høyere arbeidsdeltakelse, og ikke minst at de innsatte har samme rett til velferdstjenester som alle andre samfunnsborgere.

Men selv i nordiske fengsler kan det å ha langvarige erfaring med straffeapparatet og manglende selvbestemmelse innenfor murene føre til at de innsatte opplever at de sliter med å takle friheten etter soning.

Det er ikke uvanlig at en karriere som kriminell utvikler seg i løpet av et fengselsopphold. Fangenes tilpasning til fengselslivet, der de kriminelle ferdighetene blir dyrket og perfeksjonert, resulterer i at mange blir løslatt som mer kriminelle enn da de ble satt inn. På denne måten fungerer fengslene i mange tilfeller bokstavelig talt som forbryterskoler.

Er det noe som kan tyde at denne typen soning, som Leira fengsel tilbyr, faktisk virker?

– Spørsmålet om hva som virker er vanskelig, og i hvert fall i forhold til tilbakefallsfare. Det vet vi lite om. Likevel er det interessant at de fleste fangene på Leira selv sier at soningen har gjort dem godt rustet for livet etter løslatelsen. Denne fremtidsoptimismen, en tro på at endring faktisk er mulig, som ansatte og innsatte sammen har bidratt til, er i seg selv faktisk viktig for å lykkes. I tillegg kommer selvsagt alle tiltakene som gjør soningen konstruktiv og minst mulig skadelig.

Det er viktig for oss som fengselsforskere å ikke bare vektlegge det sterkt pinefulle med straff, men å vise hvordan dette kan variere og kunne trekke frem de gode eksisterende tiltakene innenfor kriminalomsorgen som fortjener videre satsning.

Analysen av Leira fengsel blir presentert i et kapitlet «Eksepsjonelle fanger i det eksepsjonelle fengslet» av Ingrid R. Lundeberg, Kristian Mjåland og Johan Fredrik Rye i den åpent tilgjengelige antologien: Fengslende sosiologi. Makt, straff og identitet i Trondheims fengsler, redigert av Ingrid R. Lundeberg og Johan Fredrik Rye.

Hold deg oppdatert på ny forskning

Meld deg på vårt nyhetsbrev