Foreløpig gode resultater fra prosjekt som vil løfte barn ut av fattigdom

Flere foreldre i aktivitet på dagtid og flere familier i egnet bolig. Det er noen av delresultatene etter to år med forskningsprosjektet Nye mønstre – trygg oppvekst som ledes av NORCE.

Sist oppdatert: 24. nov. 2021
Publisert 24. nov. 2021

Andelen barn og unge som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt er stadig økende i Norge. Disse barna står i fare for å få dårligere helse og færre muligheter til utdanning og arbeid.

I Agder er andelen av barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt og andre levekårsutfordringer høyere enn landsgjennomsnittet og dette er noe av bakgrunnen for at man i Kristiansand kommune i 2016 startet å jobbe med utviklingen av innovasjonsprosjektet Nye mønstre – trygg oppvekst. Nye mønstre – trygg oppvekst.

I prosjektet prøves ut en ny modell, som innebærer tett oppfølging av barn og voksne i deltakerfamiliene og én fast familiekoordinator som organiserer innsatsen rundt hele familien, og skal se hele familiens behov under ett. Gjennom økt innsikt i familiens behov kan familiekoordinator tilby et mer målrettet og hensiktsmessig tjenestetilbud. Dette er en ny praksis i kommunene og gir unik kunnskap og innsikt i familiens ressurser og utfordringer som man ikke får gjennom ordinære møter på eksempelvis NAV-kontoret.

Knyttet til prosjektet har det blitt utviklet et forskningsprosjekt som startet opp i 2019. Per November 2021 deltar 198 familier i forskningsprosjektet. Flertallet av familiene startet i prosjektet i 2019 og 2020. Familiene har blitt kartlagt systematisk ved oppstart og deretter årlig og svart på spørsmål knyttet til inntekt, utgifter, bosituasjon, arbeid, utdanning, fritid og helse.

– Vi kan se på de første dataene, at flere av de som ved oppstart bodde i en uegnet bolig nå bor i egnete boliger. Samtidig oppga 42 prosent av foreldrene at de var i aktivitet på dagtid, da prosjektet startet. Aktivitet på dagtid inkluderer organisert aktivitet, som opplæring, jobb, jobbtrening, deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og annet. Nå kan vi se, at det øker og flere kommer i aktivitet, så det er jo positivt, forteller seniorforsker i NORCE Eirin Mølland, som er prosjektleder for forskningsprosjektet.

På en konferanse i Kristiansand den 24. november presenterer Eirin Mølland for første gang de foreløpige resultatene fra prosjektet for andre enn samarbeidspartnerne (Kristiansand Kommune, UiA, Høgskulen på Vestlandet, UiB og University of Aberdeen). På konferansen kommer folk fra andre kommuner for å lære om innsatsen, men Eirin Mølland understreker at det er tale om foreløpige resultater og at prosjektet først er ferdig i 2024.

– Men målet er å utvikle en modell som kan tas i bruk i praksis, sier hun.

Utviklet i samarbeid mellom praksisfelt og forskere

Det er Kristiansand kommune som har utviklet modellen – eller innovasjonen som den kalles. Innovasjon fordi det er en ny måte å jobbe med familier med vedvarende lavinntekt der man ser familien under ett.

– Initiativet kommer fra praksisfeltet, og det tror jeg er en nøkkel for å utvikle kunnskap som kan brukes videre. De tar også i bruk kunnskap underveis og ikke bare når prosjektet er ferdig etter fem år, så det er et utviklingsprosjekt, forklarer Eirin Mølland og fortsetter:

- Det er et veldig godt eksempel på hvordan institutt, universiteter og offentlig sektor kan samarbeide om forskning og innovasjon.

Kristiansand kommune ønsker mer kunnskap om hvordan barn og unge i lavinntektsfamilier opplever sin livssituasjon og hvilke tiltak og tjenester som kan bidra til endring. Forskningsprosjektet skal bl.a. gi svar på om prosjektet klarer å nå både de kortsiktige mål og den langsiktige målsetning til prosjektet: Å bryte mønstre hvor lavinntekt og sosiale utfordringer overføres fra en generasjon til en annen.

– Både kvantitativt og kvalitativt forsker vi på hvordan modellen utføres og oppleves. Vi har både målinger før prosjektet startet og underveis og så supplerer vi med kvalitative data og håper å kunne fylle på med registerdata 15 år etter familiene har avsluttet deltakelsen i prosjektet for å finne ut om deltakelse i prosjektet har effekter på sikt. Ser vi noen endringer over tid? Er der flere familier som kommer seg i arbeide? Håndterer de situasjonen bedre? Det hele handler om å se på målene som er satt i prosjektet, slutter Eirin Mølland.

Nye mønstre – trygg oppvekst er finansiert med midler fra Norges Forskningsråd sitt HELSEVEL-program.

Les mer om prosjektet og se videoer om innsatsen på nettsiden til Nye mønstre - trygg oppvekst.