Fiskedød granskes - hva er det egentlig som skjer?

Nå skal forskere finne ut hvor ofte gassovermetning skjer i elver ved nedstrøms vannkraftverk, og hva som er konsekvensene for fisk og andre arter.

Av Andreas R. Graven
ekso-gassovermetning
Se forskjellen: vannet i lakseelven Ekso i Hordaland var blakket og «bruste» ved utløpet til Myster kraftverk i mai 2018. Da inntraff en hendelse med relativt høy gassovermetning. Døde ungfisk (laks) ble samlet inn etter hendelsen, i alt 45. Nederst til høyre ses bobler på brystfinne. (Foto: Eirik Straume Normann og Tore Wiers.)


Når unormalt store mengder luft presses sammen med vann, risikerer fisk å bli rammet av gassblæresyke - med konsekvenser som akutt fiskedød eller effekter som kan gi redusert overlevelse på sikt.

Det finnes per i dag ingen systematisk overvåking av gassovermetning i Norge eller Europa for øvrig. Omfanget er altså ukjent i de fleste vassdrag.

Nå leder forskere i NORCE et nytt prosjekt på 11, 3 millioner kroner, finansiert av Forskningsrådets EnergiX-program over 3,5 år:

– Vi må få kartlagt forekomst for å kunne si noe om hvor stort problemet med gassovermetning forårsaket av vannkraftverk er. Vi har allerede dokumentert 10 tilfeller av fiskedød i elver ved nedstrøms vannkraftverk i Norge, etter episoder med gassovermetning, sier prosjektleder Gaute Velle i NORCE LFI.

–Det er også påvist at andre organismer, som insekter og amfibier, tar skade. Lave verdier av gassovermetning som tidvis forekommer naturlig i vassdrag er sannsynligvis ikke skadelig. Høye og skadelige verdier kan forårsakes av vannkraftverk, sier Velle.

Selv om gassblæresyke har vært kjent siden senest 1901, og det forelå anbefalinger om å øke overvåking av kraftverk og innføre avbøtende tiltak i Norge allerede på 1980-tallet, er gassovermetning fortsatt lite overvåket og håndtert- dog med noen unntak.

Flue Bobler
Gassblæresyke hos vanlig smådøgnflue (Baetis rhodani). Det dannes bobler i kroppen til dyret (se piler) slik at det først flyter opp, og deretter dør. (Foto: Gaute Velle)

Siden 2010 har Gaute Velle og kollegene ved LFI (Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske) forsket på gassovermetning. Nylig publiserte de en kunnskapsoppsummering som utgjør den mest oppdaterte informasjonen om gassovermetning i Norge.

I oppsummeringen trekkes periodisk luftinndrag i underdimensjonerte bekkeinntak med francisturbiner frem som en hovedårsak til gassovermetning ved vannkraftverk.

Dessuten viser forskerne at også regulær lufting av nevnte turbiner og tilstopping av inntaksrister kan føre til gassovermetning. I dype elver kan også luftinndrag ved damanlegg og flomluker forårsake gassovermetning.

Her er oppsummeringen om gassovermetning i vassdrag

Les hele NORCE LFI-rapporten her

Nå skal LFI tette flere viktige kunnskapshull. Kunnskapen som kommer ut av prosjektet vil være viktig for hvilke krav myndighetene, for eksempel Miljødirektoratet og NVE, skal stille til utslipp av gassovermettet vann av både eksisterende og nye vannkraftverk.

– I årene som kommer skal 100-vis av konsesjonsavtaler i Norge revurderes, blant annet for å revidere miljøkrav som stilles til vannkraftverk. Da er det viktig å ha et styrket og oppdatert kunnskapsgrunnlag tilgjengelig, sier Velle.

Metodisk vil forskerne angripe problemstillingene på flere ulike måter.

Et første steg vil være å plassere ut loggere ved 40 norske og europeiske elver nedstrøms vannkraftverk. Loggere er målestasjoner som står over tidsrom på minimum ett år, for å overvåke metningen av gass i vann over lange nok intervaller.

– Som vi så ved gassovermetningen i Ekso i mai 2018, da et 40-talls ung laksefisk døde, kan overmetningen opptre plutselig, uten noe spesielt forvarsel. Derfor må vi logge over lang tid. Basert på kunnskap vi allerede har, er det enkelte typer kraftverk som er mer utsatt enn andre, og disse vil prioriteres når vi velger elver som skal overvåkes, sier Velle.

Data forskerne får inn fra disse målestasjonene skal brukes til å modellere situasjoner for å kunne forutsi med større sikkerhet hvor og under hvilke forutsetninger gassovermetning kan oppstå i fremtiden.

Gaute Velle
Prosjektleder og forsker Gaute Velle i NORCE LFI.

I tillegg til loggere skal Velle og kolleger merke fisk og sette dem ut der gassovermetning forekommer.

– Dette er viktig for å studere atferd, vi skal se hvorvidt fisken kan detektere gassovermetning, altså skjønne at noe er på gang. Dette er viktig for å finne ut hvorvidt fisken kan unngå skadelige effekter ved å stikke av. Det er også viktig fordi fisk vandrer, og da blir gassovermetning være en vandringsbarreiere som vanskelig kan passeres, sier Velle.

Selv om noe fisk skulle klare å rømme, kan en elvestrekning likefullt bli fisketom ved høye verdier av gassovermetning, legger han til:

– Særlig hvis overmetningen opptrer ofte vil ikke stammen av fisk komme tilbake. Men i det nevnte eksempelet med Ekso, som vi ikke tror at skjer så veldig ofte, så kan fisken komme tilbake. Det kan vandre inn fisk utenfra, for eksempel dersom elven er forbundet med sjøen kan ny laks og sjøørret komme inn og gyte, sier Velle.

Ifølge Velle skal de også teste effekter av gassovermetning på fisk og insekter i lab for å fastslå hvilke nivåer som er skadelig.

– Håpet er at informasjonen fra felt og lab skal kunne brukes til å lage en biologisk indeks for gassovermetning. Med en slik indeks kan vi mye lettere finne elver med høye verdier av gassovermetning, og bidra til å redusere problemet.

Norge er en «gammel» vannkraftverk-nasjon, mens det mange andre steder i verden fortsatt bygges ut slike kraftverk i ganske høyt tempo.

– På verdensbasis anslås det at andelen vannkraftverk kan øke med 73 prosent de neste 10 til 20 årene. Det viktige å tenke på at utbyggingen av dammer og elver til vannkraftverk fortsatt skjer for fullt. Den kunnskapen vi skal finne er informasjon som trengs når man bygger et vannkraftverk slik at gassovermetning ikke blir et problem, sier Velle.

Forskerne vil sette i gang sine undersøkelser så snart det er praktisk mulig.

LFI i NORCE leder prosjektet, og samarbeider med SINTEF, NIVA, NINA, Boku Wien, Universität Koblenz-Landau og University of British Columbia.

Effekter Overmetning
Forsøk med fisk og insekter (i burene) for å finne effekter av gassovermetning. I løpet av prosjektet skal forskerne i LFI utføre tilsvarende forsøk. (Foto: Gaute Velle)