Derfor er det fortsatt håp for Vossolaksen

De som trodde at stammen av Vossolaks nå har fått dødsstøtet, må tro om igjen.

Vossolaks barlaup
Her slipper Bjørn Barlaup en Vossolaks fri etter registrering av lengde og prøvetaking av skjell. (Foto: NORCE LFI, Tore Wiers)

– Kunnskapen og resultatene vi har opparbeidet oss gir ingen grunn til å gi opp redningsaksjonen nå, sier forskningsleder Bjørn Barlaup i NORCE LFI.

Forskningslederen sier det er viktig å få fram at redningsaksjonen på ingen måte er avsluttet – selv om det kunne virke som Dagens Næringsliv (DN) tok livet av den i en artikkel 28. mai: «Har brukt 200 mill. på å redde sagnomsust laks – gir op

Barlaup mener tvert imot at det ennå er håp for Vossolaksens fremtid.

– Alle tiltak som bidrar til økt smoltproduksjon og redusert smoltdødelighet er viktige for å få Vossolaksen tilbake som en høstbar bestand. Men et fortsatt koordinert samarbeid mellom forvaltning, næringsaktører og forskere er nødvendig for å kunne lykkes, sier Barlaup.

Storskala tilbakeføring

Miljøforvaltningen (Fylkesmannen og Miljødirektoratet) fortsetter redningsaksjonen.

Seniorrådgiver Atle Kambestad i Miljødirektoratet anslår at kostnaden i redningsprosjektet ligger på fem-seks millioner kroner i år fordelt på både reetablering fra genbank og forskning.

Han sier til DN at håpet ikke er ute for at de tiltak som er satt inn, skal være tilstrekkelige:

–Vi må kanskje vente enda tre til fem år til før vi kan konkludere, sier Kambestad til avisen.

Barlaup forklarer hvorfor det fortsatt er håp

Forskningsleder Bjørn Barlaup begrunner hvorfor det fortsatt er håp om å oppnå et gytebestandsnivå som tilsier at man kan karakterisere stammen av Vossolaksen som reddet:

– For det første har en ved storskala tilbakeføring av genbankmateriale lykkes med å erstatte en gytebestand sterkt påvirket av rømt oppdrettslaks med en gytebestand bestående av opprinnelig Vossolaks. Oppskaleringen av smoltproduksjonen har ført til en markert økt gytebestand i årene 2011-2015, som har gitt økt gyting og smoltproduksjon, sier Barlaup.

NORCE LFI sine estimat viser at det med stor sannsynlighet vandret minst 30 000 ville Vossosmolt ut fra vassdraget de siste årene.

Hva er så skjebnen til disse smoltene?

– Ved å sammenlikne med innsiget av laks i naboelvene Ekso og Daleelva (tallfestet ved snorkeltelling av gytefisk) vet vi at sjøoverlevelsen de siste årene har vært på et unormalt lavt nivå for laksesmolten som vandrer ut fra de indre elvene i dette fjordsystemet. Registreringen i Vosso tyder på at denne lave sjøoverlevelsen gir et innsig på kun 200-400 Vossolaks av de som er klekket og vokst opp naturlig i vassdraget, og som gjennomfører full livssyklus, opplyser forskningslederen.

40 prosent av nødvendig bestand

I 2018 utgjorde tilbakevandret Vossolaks cirka 40 prosent av det som er ansett som nødvendig for å opprettholde bestanden med full produksjon i vassdraget (det vil si et gytebestandsmål på cirka 650 laks).

Med 40 prosent måloppnåelse er det ikke grunn til å legge skjul på at man fortsatt er et godt stykke unna målet å redde Vossolaksen.

– Men det er mulig å lykkes med dette arbeidet.

I tillegg må man ta med at et viktig premiss for redningsaksjonen, påpeker Barlaup: nemlig at en håndterer påviste trusler.

– Her er en ikke i mål. De lange tidsseriene fra forskningsarbeidet i Vosso viser at det kreves forsterket innsats mot lakselus og rømt oppdrettslaks. I tillegg er det fortsatt kunnskapshull om hvordan vassdragsregulering eller andre naturlige eller menneskeskapte faktorer påvirker laksesmolten sin vandring gjennom vassdrag og fjorder, opplyser Barlaup.

I Vosso-prosjektet jobber NORCE LFI for tiden med å følge den årlige smoltutvandringen fra Vosso og ut mot kysten. I tillegg forberedes kilenøter for registrering av innvandrende laks. I nøtene måles laksens lengde og det tas skjellprøve før den slippes videre for å fortsette sin vandring mot elva.

Kambestad i Miljødirektoratet sier til DN at redningsaksjonen går frem til 2020 og at prosjektet deretter vil bli evaluert før det blir tatt stilling til hva som skal gjøres videre.

Relaterte personer

Bjørn Torgeir Barlaup
Forskningsleder II Uni Research - NORCE

Aktuelt

Sigurd handeland 1
03. jun. 2019

Storprosjekt for bærekraftig sjømatproduksjon

COLOURBOX31293061
30. mai 2019

Unge med spiseforstyrrelser sitter mer stille

Strekke ut en hånd
28. mai 2019

Ansatte i skolen trenger mer kunnskap om selvmord

Natur norge landskap web
28. mai 2019

Lurer du på hvordan sommerværet blir?

Gro Bjerga
03. mai 2019

Fiskerester kan lukte suksess