Storlaks2 Logsbekken Foto Espen Olsen Espedal

Laks og sjøørret i småvassdragene trues

Rømt oppdrettslaks truer villaks og sjøørret – også i mindre kystvassdrag. Genetiske analyser viser til dels ekstremt høy grad av oppdrettsopphav, tilnærmet det en skulle kunne forvente om alle individer var avkom etter rømt oppdrettslaks.

Kartleggingen er utført av forskerne ved NORCE LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske og NINA - Norsk institutt for naturforskning. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet.

På Vestlandet viste lakseprøvene fra Fjellvassdraget på Sotra og småelver i Hardanger en ekstremt høy grad av oppdrettsopphav i laksen, opptil 95,4 %.

Laks i sjøørretbekker – villaks eller oppdrettslaks?

Les hele rapporten

Første gang mindre kystvassdrag blir kartlagt

Dette prosjektet er det første av sitt slag i små elver og viser behovet for å overvåke og håndtere situasjonen i disse små men tallrike vassdragene, sier prosjektleder i NORCE LFI Ulrich Pulg.

Pulg understreker at selv om hver enkel elv er liten, er summen av habitatet stor. Det regnes med mer enn 2000 slike små kystvassdrag i Norge. Det finnes laks i langt flere vassdrag enn de offisielt registrerte 448 laksebestandene, og også langt mer enn i de rundt 1300 registrerte vassdrag med anadrom fisk (lakseregisteret).

Overvåking av innkrysning og innsig av oppdrettslaks, og uttak av oppdrettsfisk, gjennomføres i en rekke lakseelver men i mindre kystvassdrag har denne tematikken ikke blitt belyst tidligere.

Ekstra sårbar

Det er også slik at villaksen vi finner i disse kystvassdragene er ekstra sårbare siden de er fåtallig. Så selv få rømte fisk kan føre til at oppdrettslaks tar over dominansen i vassdraget, sier Pulg og viser til at innkrysning av rømt oppdrettslaks er en av de største truslene mot de norske villaksstammene.

NORCE-forskerne er ikke alene om den vurderingen, grundige analyser fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning har tidligere pekt på det samme. De nye resultatene viser at rømt oppdrettslaks i tillegg kan være en direkte konkurrent mot sjøørett og med dette redusere antall sjøørett i et vassdrag.

Pulg understreker at per i dag er disse fakta NORCE nå kommer med, nye. De mange små lakseførende vassdrag har ikke vært i fokus tidligere og er ofte blitt oversett.

Sten Karlsson (NINA), som har stått for de genetiske analysene, tilføyer:


Vi i NINA har aldri har funnet så høy grad av innkrysning av oppdrettslaks i en stikkprøve fra et vassdrag som i denne studien her.

Super bilde
Foto viser laks i Logselva i Rogaland og er tatt av Espen Olsen Espedal, NORCE. Han har også tatt bildet i toppen av saken.

Funnene

Innkrysning av oppdrettslaks i laksunger fra 11 mindre kystvassdrag på Vest- og Sørlandet ble analysert (middel vannføring 0,085-1,8 m3/s). Det ble påvist innkrysning av oppdrettslaks i nesten alle vassdrag, med store variasjoner mellom vassdrag og regioner.

Vestlandet

Lakseprøvene fra Fjellvassdraget og Øyreselva viser en ekstremt høy grad av oppdrettsopphav på henholdsvis 95,4 % og 92,5 %, etterfulgt av Austrepollelva med 21,5 % oppdrettsopphav, og Steinviksbekken og Matreelva med henholdsvis 12,8 % og 14,7 % innkrysning.

Estimert innkrysning i prøvene fra Apeltunelva og Sælenelven var på henholdsvis 6,5 % og 7 %.

Rogaland og Agder

I Rogaland og Agder ble det estimert en lavere grad av innkrysning.

I Forsandåna (Rogaland) ble det estimert 4,9 % innkrysning, i Logbekken 9,5 %, og Lonebekken 4,5 %.

Det ble ikke målt innkrysning av oppdrettslaks i Storebekken (Agder).

– Små kystvassdrag kan virke som formeringssted for rømt oppdrettslaks.

Kartleggingen viser at avkom av rømt laks konkurrerer med villaks og sjøaure direkte i de små kystvassdragene, men også at de kan spre gener til andre vassdrag.

Situasjonen bør kartlegges i flere regioner og vassdrag, sier Pulg og ber om nasjonal oppmerksomhet til saken dersom problematikken skal løses slik som naturmangfoldloven krever.

Skal denne trusselen for villaks og sjøaure reduseres, bør det vurderes og igangsettes tiltak som reduserer innkrysning av oppdrettslaks, deriblant bruk av steril oppdrettslaks, hindring av rømming og uttak av oppdrettsfisk i vassdragene.

I 2019 ble det meldt inn 270 893 rømt oppdrettslaks fra norske oppdrettsanlegg til Fiskeridirektoratet og i de siste 10 årene har det i gjennomsnitt vært rapportert årlig rømninger på 192 917 oppdrettslaks.

I henhold til kvalitetsnormen for villaks er to-tredjedeler av 239 undersøkte laksebestander påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks, hvorav en tredjedel har blitt kategorisert å ha svært dårlig tilstand og det er høy risiko for ytterligere genetisk påvirkning som følge av rømt oppdrettslaks.