De skal besvare spørsmål «alle» lurer på om issmeltingen i Antarktis

Hvor stor er risikoen for plutselige, store endringer i havnivået dersom stadig større mengder varmt vann finner veien innunder de store isbremmene i Antarktis?

Publisert 21. des. 2018
Ekström-antarktis
Isbremmene i Antarktis utgjør en flytende buffer som hindrer innlandsisen i å sige ut i havet. Bildet viser Ekströmisen, en isbrem som ligger i Dronning Maud Land.

Kommer isen i Antarktis - for eksempel gigantiske isbremmer som Ross og Filchner-Ronne - til å begynne å smelte raskt?

Og: vil man oppleve et tippepunkt der utviklingen ikke kan reverseres?

NORCE-forskerne Petra Langebroek og Svein Østerhus er blant fagfolkene som nå skal bidra til å finne svar på slike presserende spørsmål.

Langebroek og Østerhus har fått millionstøtte fra EUs Horisont 2020 program for å lede forskningsprosjektet TiPACCs, som skal forske på om det finnes tippepunkt («Tipping Point») i det Antarktiske klimasystem som vil føre til hurtig og uventa smelting av isen.

Langebroek og Østerhus er også tilknyttet Bjerknessenteret.

Budsjettet for prosjektet, som strekker seg over 4 år, er 4,6 millioner Euro (cirka 45 milioner kroner) og har en rekke utenlandske samarbeidspartnere. Disse partnerne er University of Northumbria og British Antarctic Survey i England, PIK og AWI i Tyskland, og University of Grenoble i Frankrike.


Isbremmene i Antarktisk utgjør en flytende buffer - en kraftfull kant - som hindrer innlandsisen fra å sige ut i havet.

– Vi forskere har observert at varmere vann kommer innunder isbremmene, den flytende delen av iskappen, i Antarktis. Havvannet er iskaldt, og det varme vannet holder bare et par plussgrader.

–Men hvis en utvikling med mer varmt vann og raskere smelting fortsetter, vil mer innlandsis strømme ut i havet. Dette vil igjen føre til at havnivået stiger, i verste fall med flere meter, sier Østerhus, som er koordinator i prosjektet TiPACCs.

I tillegg til Østerhus og Langebroek, er NORCE representert med administrativ koordinator Jørund Raukleiv Strømsøe i prosjektet.

Petra Svein Jorun
Administrativ koordinator Jørund Raukleiv Strømsøe (t.v), forsker Petra Langebroek og forsker Svein Østerhus i NORCE fotografert ved Jahnebakken 5, lokalene til klimaforskere i NORCE - og Bjerknessenteret. (Foto: Andreas R. Graven)

Hvis det skulle bli slik at klimaet i Antarktis faktisk når et tippepunkt som fører til at det iskalde vannet blir fortrengt av varmere vann, er det lite forskere eller andre kan gjøre for å hindre at isen smelter.

– Så er det langt fra sikkert at nettopp dette vil skje, men det er et veldig viktig klimaspørsmål som vi må forstå mer av, vi må vite mer om hva som skjer med utviklingen av isen i Arktis, hvordan den påvirkes. Det er et ønske fra IPCC, og enkelt sagt noe «alle» vil ha svar på, sier Østerhus, som er en Antarktis-veteran.

Han har vært på intet mindre enn 14 ekspedisjoner til isødet lengst i sør.

EU-prosjektet TiPACCs (Tipping Points in Antarctic Climate Components) vil innebære mye modellering på høyt nivå. Forskerne skal ta i bruk de beste og mest avanserte numeriske modellene for havstrømmer og bevegelser av is.

– Vi trenger å vite mer om hvor raskt isen påvirkes av varmere vannstrømmer, tar det ett år, 10 år eller mye lengre tid? Vi vet heller ikke sikkert hvorvidt et tipping-point noen gang vil bli passert, men det er viktig med sikrere kunnskap.

– Det er uansett ingen tvil om at konsekvensene av et eventuelt betydelig økt havnivå vil være dramatiske: byer under vann, enorme verdier ødelagt og mange områder ubeboelige for mennesker - dersom havet stiger flere meter, sier isforsker Petra Langebroek i NORCE.

Amundsen Weddell Cross Section
Snitt gjennom isen i Antarktis. I Amundsenhavet strømmer varmt vann innunder isbremmen, men i Weddellhavet ligger fortsatt det varme vannet utenfor kontinentalsokkelen.


Forskerne vil finne fram til indikatorer, tidlige varsler, for farlige nivåer av smelting av isbremmer som følge av varmere vann.

Forskere fra en rekke land skal se på Antarktis samlet og vil bruke de beste og mest avanserte modellene for å finne svar på sine spørsmål.

– Gode observasjonssystemer og modellverktøy vil gi oss tidlige varsler om når og hvor mye havnivået vil stige. Selv en mindre havnivåstigning vil få store konsekvenser for lavtliggende områder. Å bygge demninger, flytte folk og hus vil koste enormt mye. Gode observasjoner og nøyaktige varsel må til slik at vi unngå store katastrofer og feilinvesteringer, sier Østerhus.

Østerhus spiller også en sentral rolle i et annet nytt EU-prosjektet NORCE deltar i. Prosjektet heter "Southern Ocean Carbon and Heat Impact on Climate" skal løpe parallelt med TiPACCs. Dette ledes av Jean-Baptiste Sallée ved Sorbonne Université i Paris.

Prosjektet skal bidra redusere usikkerheten i klimavarsler - forutsigelser om fremtidig klima - ved å kvantifisere og øke forståelsen av varme- og karbonbudsjettet i Sørishavet.

Pingvin Besøk Filchner
Av og til kommer lokalbefolkningen – pingvinene - på besøk, her ved Filchner-Ronne. De er veldig nysgjerrige og kan studere forskerne i dagevis.


NORCE er for øvrig også representert i flere andre EU-prosjekter som nylig er innvilget. Ett av dem, COMFORT, ledes av professor Christoph Heinze ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, med tittelen “Our Common Future Ocean in the Earth System – quantifying Coupled Cycles of Carbon Oxygen and nutrients for Determining and Achieving Safe Operating Spaces with Respect to Tipping Points”.

Dette prosjektet har 32 partnere fra mange deler av verden, deriblant de fire forskningsinstitusjonene som er med i Bjerknessenteret. (Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og NORCE.)

Et annet prosjekt med solid forankring i Bergens klimaforskningsmiljø er TRIATLAS: South and Tropical Atlantic climate-based marine ecosystem prediction for sustainable management. Dette ledes av professor Noel Keenlyside ved geofysisk institutt ved UiB, og prosjektet inkluderer 35 partnere.

antarktis-is
Stemningsfylt i isødet lengst i sør.