Beste måten vi kan finne ut om tiltakene mot CO2-utslipp virker

– I praksis er det europeiske målenettverket ICOS den beste måten vi kan finne ut om tiltakene mot CO2-utslipp virker, og hvor utslippene tar veien, sier klimaforsker Siv K. Lauvset i NORCE.

Av Andreas R. Graven
Icos Stasjoner
Målenettverket ICOS er omfattende. (

Illustrasjon: ICOS ERIC, CC BY-NC-ND 3.0

)


Lauvset er nylig utnevnt til koordinator for ICOS (Integrated Carbon Observing System) - et europeisk nettverk for å overvåke utslipp av drivhusgasser. Noe av det unike med ICOS er at man kan lage lokale og regionale karbonkart.

På ONS-konferansen (Offshore Norther Seas) i Stavanger skal hun (28. august) holde et kort innlegg om betydningen at nettverket, og karbonbudsjettet som hjelper for å oppnå målsetninger i Paris-avtalen.

Etter at denne avtalen ble inngått, er det viktigere enn noen gang å observere i hvilken grad tiltak for å redusere drivhusgassutslipp virker, for å gi råd til politikere og samfunn i klimagasspolitikken.

– ICOS gir oss et godt datagrunnlag for å svare på viktige spørsmål om CO2-utslipp både til havs, i atmosfæren og på landjorden, sier Lauvset.

Siv Kari Lauvset
Klimaforsker Siv K. Lauvset.

– Klimaforskningen trenger alle observasjoner og data fra ICOS for å kunne levere mest mulig pålitelige analyser, legger hun til.

Målsetningen for ICOS er å produsere nøyaktige data og helhetlige vurderinger av karbonbalansen mellom land, hav, og atmosfære slik at man kan tallfeste vitenskapelig hvor mye karbon ulike nasjoner slipper ut.

Forskerne kjenner de store linjene av hvor utslippene blir av. Som et globalt gjennomsnitt er det for eksempel cirka 25 prosent av CO2 som slippes ut, som tas opp og lagres i havet.

Den øvrige fordelingen er cirka 50 prosent i atmosfæren og 25 prosent på landjorda.

– Skal vi følge målene i Paris-avtalen må vi til ganske finskala. Detaljene blir viktigere og viktigere for å avdekke om de tiltakene som settes inn for å bremse klimaendringene har den ønskede effekten. Hvor mye har det å si at vi planter skog og på nye arealer, slike ting kan vi få vite mye mer om gjennom ICOS, sier Lauvset.

Fra Bergen leder Lauvset og kolleger i NORCE og Bjerknessenteret havnettverket i ICOS, det vil blant annet si at data fra alle såkalte målestasjoner, mange av dem sensorer på båter i trafikk, kommer inn for analyse.

Lauvset har i lengre tid hatt sin forskningsinteresse hovedsaklig i analyser av observasjoner av havets karbonsyklus.

– Jeg fokuserer særlig på endringer som er observert de siste ti-årene, og på årsakene til endringene, sier Lauvset.

Hun vil øke kunnskapen vi har om havets karbonsyklus i havet og hvordan denne vil endres i årene framover.

Hold deg oppdatert på ny forskning

Meld deg på vårt nyhetsbrev