Innsikt

Vindkraft, rein og urfolk

Et varsku til Narvik kommune.

Sist oppdatert: 26. feb. 2021
Publisert 11. feb. 2021
Skjermbilde NRK Dagsrevyen 20191001
Ordfører Rune Edvardsen, Narvik kommune. Skjermbilde fra Dagsrevyen 1. oktober 2019.

Jeg leser i Fremover nyheter at Futurum foreslår fem nye lokaliteter for vindkraftanlegg i Narvik kommune. Dette er et innspill i forbindelse med kommuneplanen. Begrunnelsen er et ønske om å tiltrekke seg ny industri, og at dette skal skape arbeidsplasser. Budskapet er det samme som ordfører Rune Edvardsen målbar på Dagsrevyen 01.10.2019 med bilde av vindkraftanleggene på Skitdalshøgda i bakgrunnen. Futurum argumenterer bl.a. med at Narvik og Ofoten har «store ubebodde arealer». Ja, vel er arealene ubebodde, men betyr det at de er ubrukte?

Det kan være grunn til å spørre om Futurum og ordføreren er bevisst at den «ubebodde» naturen er grunnlaget for en rik kultur og næring med lokal matproduksjon; samisk reindrift. Norge har både i Grunnloven og i flere internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å bevare naturgrunnlaget for samisk kultur. Dette har også medført bestemmelser i lovverket, bl.a. i plan- og bygningsloven, som er det formelle grunnlaget for kommuneplanens arealdel.

I formålsbestemmelsen for plandelen står det at planer skal «sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsgrunnlag og samfunnsliv» (pbl. § 3-1c). Skiftende regjeringer har fulgt dette opp i sine kongelige resolusjoner om forventninger til regional og kommunal planlegging. I 2019-versjonen står det bl.a.:

«Planleggingens oppgave vil være å avveie hensynet til reindriften mot andre samfunnsinteresser. En må se på summen av eksisterende og planlagte nye tiltak i området og konsekvensene for reindrifta. Ved endringer i arealbruk, er det viktig at reindriftens interesser veies opp mot andre samfunnsinteresser og at man søker å komme fram til løsninger som begrenser varig reduksjon av arealer og økte forstyrrelser for reindriften.»

Dette er offisiell nasjonal politikk og en grunnleggende forpliktelse for planleggere og politikere. Tidligere Troms fylkeskommune satte som en del av sitt svar på denne utfordringen i gang en regional planprosess for reindrifta i fylket og reindriftsområdet. Sammen med en kollega fikk jeg oppdraget med å lage en inngrepsanalyse. Formålet var å kartlegge de samlede effektene av inngrep slik at planorganene kan ta hensyn til reindrifta, som pålagt.

Denne planen omfatter også en del av Narvik kommunes areal; arealet øst for E6 og nord for Rombaken, Rombaksbotn og Ofotbanen, tilhørende Gielas reinbeitedistrikt. Vi analyserte derfor inngrepssituasjonen i Gielas som en del av rapporten vår. Jeg vil derfor trekke fram noen poenger derfra i forhold til diskusjonen om eventuell videre vindkraftetablering i Narvik kommune.

Reinen har ulike fysiologiske behov til forskjellige årstider og trenger derfor ulike typer landskap i en årlig syklus. For Gielas er kortversjonen av analysen vår at ulike inngrep og forstyrrelser fører til at dyrene knapt får ro i noen sesong. Oppholdet innenfor hvert av årstidsbeitene blir derfor forkortet.

Den direkte følgen er at beitebruken kommer i ufase med både beiteutviklingen og reinens behov. Dette fører til dårlig ressursutnyttelse, merarbeid, økte kostnader og reduserte inntekter. En del av totalbildet er at vindkraftanlegget på Skitdalshøgda er et av de inngrepene som har størst negativ effekt på reindrifta i distriktet.

Området mellom Bjerkvik og Bjørnfjell er høstbeiter, og reinen beveger seg da lavt i terrenget. Regulerte vann, E10 og hyttefeltene gjør manøvreringsrommet begrenset. Inntil 2006 klarte man likevel å gjennomføre samling og slakting i gjerdet på Skitdalshøgda. Når man slapp reinflokken, trakk den naturlig opp på Haugfjell. Vindkraftanlegget har endret dette dramatisk. Allerede første høsten ble dyrene skremt av turbinene og brøt seg ut av gjerdet. De siste femten årene har man ikke kunnet bruke dette gjerdet, og distriktet har hver høst betydelige problemer med å få hele eller deler av reinflokken til å bevege seg dit den skal.

Erfaringene Gielas reinbeitedistrikt har gjort med turbinene på Skitdalshøgda er helt i samsvar med forskingen omkring vindkraftanlegg og reinsdyr. Rein forlater områder der den ser vindkraftanlegg. Man kan påvise redusert bruk av arealene over flere kilometers avstand. For Gielas vil derfor nye vindkraftanlegg både på Haugfjell og Medbyfjellet, være dypt bekymringsfullt.

De andre tre foreslåtte utbyggingsområdene berører Skjomen og Frostisen reinbeitedistrikter og i hvert fall Girjas sameby. Disse kan også få store negative effekter, men dette må selvsagt vurderes konkret i en sakkyndig utredning.

Høsten 2019 var jeg en av tre forskere som skrev rapporten «Samisk kultur, identitet og samfunnsliv i Nye Narvik kommune». En av forskningsgruppas anbefalinger var at kommunen bør starte et systematisk arbeid med å utvikle en kommunal politikk for å ivareta reindriftas sårbarhet for inngrep og forstyrrelser. Jeg er ikke kjent med om dette er noe kommunen har fulgt opp, eller om rapporten kun samler støv i kommunale arkiver.

Jeg finner grunn til å minne kommunen om lovens forpliktelser. Det innebærer særlig at de berørte reinbeitedistrikter og samebyer involveres tidlig, men også at man sørger for seriøs utredning av hvordan arealplanen kan påvirke reindrifta og faktisk tar nødvendige hensyn til reindriftas behov.

Kronikken er tidligere publisert i Avisa Fremover, Nordnorsk Debatt og Ságat.

Les også:
Vindturbiner, reindrift og "ulv-ulv"?

Hvilken virkelighet? Reindrift og kraftanlegg.

Aktuelt

SVALBARD 128
22. okt. 2020

Svalbard som mulighetenes land og hav

Arctica surface crop
15. okt. 2020

Nordområdemeldingen – tre innspill til regjeringen

Skjermbilde lavbeite vidda
02. mar. 2020

Kartlegger reinbeite på Finnmarksvidda

7466198800 0a663eedf7 k Mark Ledingham Tromsø kommune
01. nov. 2019

CASS - Centre for Arctic Sustainable Societies

NORCE LNLYR High Res 01
17. sep. 2019

Verdens første passasjerfly for miljøovervåking er norsk