Innsikt

Svalbard som mulighetenes land og hav

Klimaendringene fører til stadig varmere havvann, og varmen strekker seg lengre og lengre mot nordområdene. Dette medfører mange skjebnesvangre konsekvenser for etablerte arter i nord, samtidig som nye arter migrerer inn i arktiske farvann sørfra. For norsk fiskeri byr dette på muligheter. Samtidig gir det Norge noen nye kort på hånden hva angår forvaltningen av enorme naturressursområder i Nord. Men for å utnytte dette kreves kløkt og mot. Svalbard står sentralt i dette spillet.

Sist oppdatert: 22. okt. 2020
Publisert 22. okt. 2020
SVALBARD 128
Svalbard er for mange is, snø og vann. Svalbard er derimot mye mer. Mange naturressurser som må forvaltes riktig. Innlegget i Fiskeribladet tar for seg de mulighetene som ligger her og som NORCE skal forske på. Foto: Gunn Janne Myrseth, NORCE

I det norske statsbudsjettet er Svalbard ført opp som et rent underskuddsforetak. For fiskere som er vant til å tenke landegrenser på havet heller enn på land, må dette høres ut som et underlig resonnement. Barentshavet, med sine 1,4 millioner kvadratkilometer hav, yrer bokstavelig talt av ressurser. Bestandstokt som utføres av Havforskningsinstituttet viser at det kan være bærekraftige ressurser å hente. Alt fra torsk, hyse, lodde, sild, uer, blåkveite og reker har dette havet som hjem. Noen ser også på mulighetene til kommersiell fangst av haneskjell. Disse ressursene rår Norge over, takket være kløktig forvaltning av en steinete, iskald øy langt der i nord-vest. Store områder rundt Svalbard er kraftig regulert gjennom vernesoner og naturreservat, og det er forbud mot bruk av bunntrål og skrape.

Svalbard er en helt avgjørende brikke i norsk fiskeriforvaltning. Dette utsatte landområdet gir oss rett å bestemme over titusenvis av kvadratkilometer med fiskeriressurser, og sikrer oss historisk tilgang til havområder vi er helt avhengig av. Svalbard er også det ytterste festepunktet for det norske havriket, et imperium som med sine 1 979 179 kvadratkilometer er langt større enn den skandinaviske kyststripen vi kaller det norske fastlandet. Fiskevernsonen ved Svalbard, med sine 803 993 kvadratkilometer utgjør nesten halvparten av dette imperiet.

Regjeringen er tydelig på at «et av hovedmålene i svalbardpolitikken er å holde ved lag det norske samfunnet på Svalbard». Det er en avgjørende ambisjon for å ta vare på det ressurstilfanget vi har i dag. Videre skriver de at målet skal oppfylles «gjennom familiesamfunnet i Longyearbyen og til dels gjennom bosettingen i Ny-Ålesund». I dag trues denne ambisjonen. Nordmenn utgjør bare 64 prosent av de fastboende, og andelen utenlandske statsborgere øker dramatisk. For mens den norske andelen av befolkningen nesten står på sted hvil, så har antall utenlandske borgere bosatt på øya mer enn doblet seg fra 354 til hele 898 i 2020. Det viser ferske tall fra Skattekontoret i Longyearbyen.

Utfordringen i nærmeste framtid vil være å skaffe nye arbeidsplasser som kan overta etter den nedlagte kulldriften. Her bør fiskeribransjen kjenne sin besøkelsestid, og benytte anledningen til å presse på for norske arbeidsplasser på Svalbard knyttet til fiskerinæringen. En trygg havn, gode fasiliteter for fiskere og deres familier, infrastruktur for mottak, omlasting, lagring, pakking og kanskje til og med foredling av ressursene – det er ingenting som burde hindre Svalbard fra å bli et nytt norsk naturressurseventyr med fiskeri i sentrum.

Markedet for eksport av fisk og skalldyr er også i stor grad knyttet til Asia. Allerede i dag er det stor skipstrafikk gjennom Polhavet, og man kan derfor se for seg at Svalbard er strategisk plassert i forhold til store eksportmarkeder i øst.

Men slike satsinger kommer ikke uten risiko, både finansielle og sikkerhetsmessige. Dette så vi et eksempel på i desember 2018, da tråleren «Northguider» grunnstøtte utenfor Svalbard. Økt kommersiell aktivitet i og rundt Svalbard bærer bud om at man må også ruste opp den generelle beredskapen på øysamfunnet. Dette igjen kan danne grunnlaget for strategisk viktig norsk tilstedeværelse i området.

I de kommende årene har NORCE har ambisjon å forske på Svalbard som omstillingslaboratorium. Skal Norge omstille seg fra en økonomi avhengig av fossil energiproduksjon, så kan godt Svalbardsamfunnet fungere som et levende laboratorium for hvordan vi lykkes med slik omstilling. Vi håper fiskerinæringen vil være med på dette eventyret og bidra med sin innsikt og sine løsninger for bærekraftig ressursutnyttelse i Nord.

Innlegget stod på trykk i Fiskeribladet 16. oktober 2020.

Aktuelt

Arctica surface crop
15. okt. 2020

Nordområdemeldingen – tre innspill til regjeringen

Skjermbilde lavbeite vidda
02. mar. 2020

Kartlegger reinbeite på Finnmarksvidda

7466198800 0a663eedf7 k Mark Ledingham Tromsø kommune
01. nov. 2019

CASS - Centre for Arctic Sustainable Societies

NORCE LNLYR High Res 01
17. sep. 2019

Verdens første passasjerfly for miljøovervåking er norsk