Innsikt

Norge bryter internasjonal standard for havvern

Det er avgjørende for Norge som havnasjon at vi forvalter våre havressurser på en bærekraftig måte, og i tråd med internasjonal forvaltningsrett.

Sist oppdatert: 23. apr. 2021
Publisert 23. apr. 2021
Photo 1587391028604 b370121a40f6
Det fiskes med både garn og trål i flere av havområdene Norge har vernet. Det er stikk i strid med internasjonal standard for havvern. Foto: Paul Einerhand på Unsplash

Det har vært en diskusjon om norsk vernepraksis i sårbare havområder den siste tiden. Det er ikke i norsk interesse at det sås tvil om norske marine verneområder blir ivaretatt i tråd med våre forpliktelser.

Marint vern er i henhold til Miljødirektoratets definisjon «å ta vare på representative, særegne, sårbare og truede undersjøiske naturtyper langs kysten og i territorialfarvannet».

Kategorien «marine verneområder» ble innført i naturmangfoldloven i 2009. Det fiskes med både garn og trål i flere av havområdene Norge har vernet. Det er stikk i strid med internasjonal standard for havvern. Havforsknings­instituttet sier Norge feilrapporterer til FN.

Blant fiskeaktiviteten som pågår i vernede norske farvann, er bunntråling, ifølge Fiskeridirektoratet. Bunntråling kan ødelegge havbunnen i mange år og fører til enorme klimagassutslipp. Forskere ved Havforskningsinstituttet har sett nærmere på de seks marine verneområdene og de fire nasjonalparkene til havs som Norge meldte inn som vernet til FN i 2018.

Alle områdene ble registrert under de to strengeste kategoriene av vern. Disse forutsetter at området er beskyttet mot alle typer fiske, og mot uttak av både levende og dødt materiale.

En gjennomgang NRK har gjort viser at det er lov å fiske i alle Norges vernede havområder. Og at det i flere av dem foregår til dels omfattende fiske. I alle foregår fritidsfiske. I minst fem områder foregår yrkesfiske. I tillegg legger EU press på Norge for å få økt tilgang til torskefiske i Svalbardsonen.

Svært mange nordmenn har sin arbeidsplass i de havbaserte næringene, som til sammen står for om lag 70 prosent av våre eksportinntekter. Norge er i dag en av verdens ledende havnasjoner.

Vår kystlinje er en av verdens lengste, og vi råder over havareal som er mer enn fem ganger større enn Norges landareal. Vi er en av verdens største produsenter av olje og gass. Vi er en av verdens største og mest avanserte skipsfartsnasjoner. Vi er verdens nest største eksportør av fisk og sjømat.

Dessuten har vi en leverandørindustri som er helt i verdensklasse. Norge er også helt i front når det gjelder havforskning, klimaforskning og ansvarlig forvaltning av havets ressurser. Totalt representerer verdiskapingen i havnæringene 680 milliarder kroner (2017-tall). Av disse utgjør olje og gass brorparten med 560 milliarder, mens maritim sektor står for 129 milliarder. Sjømat står for 71 milliarder. Til sammen har mer enn 200.000 personer sysselsatt i havnæringene i 2017.

Bærekraftig forvaltning
og bruk av verdens hav er avgjørende for vår felles fremtid. Den globale befolkningsveksten betyr at verden trenger mer ressurser og flere tjenester fra havet, som mat, energi, medisiner, mineraler og transport. Havet kan mette milliarder av mennesker med klimavennlig mat, men i dag utgjør mat fra havet mindre enn 2 prosent av det globale kostholdet. Samtidig er sjøtransport den mest energieffektive og klimavennlige transportformen, og dekker i dag omtrent 90 prosent av transportbehovet på verdensbasis.

Norge har lang erfaring fra de fleste fagfelt som berører havnæringene, og norsk kompetanse er høyt etterspurt internasjonalt. Vi må bruke norske erfaringer og kompetanse til å fremme forståelse av sammenhengen mellom god miljøtilstand, bærekraftig ressursbruk og økonomisk vekst.

Norsk havbasert innovasjon, kompetanse og erfaring kan tilby bærekraftige løsninger på en rekke av de utfordringene verden vil stå overfor de neste tiårene. Denne posisjonen bør styrkes, understøttet av en ambisiøs politikk for utviklingen av havbasert næringsliv.

Men for at Norge skal
være verdens fremste havnasjon også i fremtiden, må vi fortsette å ligge fremst både når det gjelder kunnskap om havet, og aktivitet i tilknytning til det, og vi må sørge for å etterleve de forpliktelsene vi har og de avtalene vi signerer.

Selv om det kan være uklarheter eller usikkerhet knyttet til ordlyd og forståelse av vernesone-inndelinger og kategoriseringer, må vi sikre oss at vi leser, forstår og gjennomfører marint vern på en streng og bærekraftig måte. Havpolitikken må rette oppmerksomhet mot det som skjer både på, i og under havet.

Dette gjelder både forskning, forvaltning og forretningsvirksomhet knyttet til havet. Potensialet for fremtidig utvikling av havnæringene kan kun realiseres hvis dagens og fremtidens rammebetingelser gjør det mulig å utvikle et bærekraftig, kostnadseffektivt og konkurransedyktig næringsliv.

For å møte fremtidens behov
er det avgjørende at det legges til rette for at fjord-, kyst- og havarealet kan nyttiggjøres til næringsaktivitet på en forsvarlig måte. Det er derfor nødvendig å sikre bedre samhandling mellom næringene og forvaltningsinstansene og forskningen, slik at prosessene blir mer ryddig, interessekonfliktene blir avklart raskere, og forpliktende vedtak blir implementert raskt og effektivt. (Innlegget står også på trykk i Fiskeribladet)

Aktuelt

1 AD5 C668 B191 4 F63 A0 CC 53 F1 D4 E9487 F
20. apr. 2021

Samarbeid om bedre værvarsler

Norce bergen liten
26. mar. 2021

Klimarisiko i byene

03. mar. 2021

Norske fiskere viser vei i klimatilpasning og omstilling

Norske fiskere viser vei i klimatilpasning og omstilling

Fjordlandskap
03. mar. 2021

Fjordforvaltning på agendaen

18. feb. 2021

Ikke alle barn har et godt fritidstilbud

Det er betydelig ulikhet mellom hvor mye ulike ungdomsgrupper deltar i organiserte fritidsaktiviteter som idrett, korps og speider. Foreldrenes økonomiske og sosiale bakgrunn er en del av forklaringen.