Innsikt

Jantelov og skam – slutt med det!

Publisert 18. okt. 2019

Ifølge tall fra Norsk medborgerpanel ved UIB så sier mellom 22% til 27% av de spurte i perioden 2013 til 2018 at klimaendringene i liten- eller ingen grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre.

YouGov sin tilsvarende internasjonale undersøkelse fra september viser at kun USA og Saudia-Arabia har høyere andel som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Det er «På Høyden» (Nyhetsavisen for Universitetet i Bergen) som melder dette i en sak den 7. okt. 2019.

Personlig synes jeg dette er urovekkende. Jeg er klimaforsker, og mener at jeg og andre kollegaer med en viss autoritet kan si at de endringer vi observerer nå, er dramatiske. Vi går inn i en tid, der klimaet endrer seg globalt med en hastighet vi ikke har sett i geologisk tid, og ei heller innenfor den tid vi har presise observasjoner av temperaturer i havet og i atmosfæren (over mer enn 150 år).

Dette er dokumentasjon som legges frem både i vitenskapelige publikasjoner, i spesial rapporter, samt formidlet på folkelig vis i populærvitenskapelige tidsskrifter og i andre medier. Men likevel velger circa 1/4 av Norges befolkning å mene noe annet enn hva vitenskapen konkluderer. Man tror rett og slett ikke på at menneskene i særlig grad påvirker klima. Først og fremst undrer jeg meg over, hva er grunnlaget for å ikke tro på menneskeskapte klimaendringer. Er det basert på kunnskap, eller er det basert på tro? Er det basert på egne observasjoner, eller at man har satt seg nøye inn i den litteraturen som finnes.

Dere får ha meg unnskyldt, men jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor folkemening avviker så mye fra det store flertall av klimaforskere. For det er virkelig et formidabelt flertall av de som definerer seg som klimaforskere som mener at menneskene faktisk påvirker klimaet. Er det slik at man ikke liker at noen som kanskje er en autoritet på et område ikke skal komme og fortelle hva «jeg» skal mene om dette. Da faller det meg inn å tenke på Aksel Sandemose som i 1933 skrev «Janteloven».

  • Du skal ikke tro du er noe
  • Du skal ikke tro at du er like så meget som oss
  • Du skal ikke tro du er klokere en oss
  • Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss
  • Du skal ikke tro at du vet mere en oss
  • Du skal i tro du er mere enn oss
  • Du skal ikke tro at du duger til noe
  • Du skal ikke le av oss
  • Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg
  • Du skal ikke tro at du kan lære oss noe

Hvis det virkelig bare er slik, at «Janteloven» står så sterkt i Norge at mange velger å kjempe imot enhver autoritet innenfor et område, så må vi kanskje leve med at en fjerdedel av befolkningen ikke tror på menneskeskapte klimaendringer til tross for vitenskapsbaserte råd som peker i en annen retning. Men det er ikke en fornuftig leveregel.

I den senere tid så har det dukket opp et annet interessant fenomen knyttet til meningsytring knyttet til klimautfordringene. Nemlig «skam». Dette er også trigget av diskusjon rundt klimaendringer. Fly-skam, olje-skam og kjøtt-skam og sikkert mange andre «skammer» vi kan tenke på i denne sammenheng. Dette er kjempefasinerende utvikling av diskusjonen, og jeg undrer meg over hvor dette kommer fra. Hvis man gjør et søk i ulike medier, så finner man i veldig liten grad at de som hevder vi må handle mer i retning av det grønne skiftet, at folk flest skal føle skam. Dette blir snarere dratt fram av de som mener at klimaendringer ikke er en samfunnsutfordring. Man velger en tilnærming til debatten der man spiller forulempet. Det er ikke særlig sjarmerende.

Ser man på olje- og gassnæringen så har den hatt stor innvirkning på vår nasjonale- og internasjonale utvikling. Olje og gass har over mange år gitt billig energi til en verden som har hatt et økende behov for energi. På mange måter har dette vært med å gi vekst for både fattige og rike nasjoner.

Og for Norge har dette vært med å gjøre Norge til en velstående nasjon, og samtidig løftet Norge til å bli en av de fremste nasjoner innen forskning og teknologiutvikling. Dette har vært et eventyr, og jeg mener at oljearbeidere bør kunne gå med hevet hode, og være stolt av det man har vært med å skape.

At tiden viser at nye problemer oppstår knyttet til fortidens handlinger, ikke bør knyttes til skam. Derfor blir det å innføre skam en avsporing av hele debatten. Vi må enda i noen år leve med en energimiks, som også omfatter olje og gass. Det at klimaendringer kommer inn som en ny faktor i hvordan vi som mennesker bør handle, så er dette et problem vi eier sammen.

At unge mennesker i dag er bekymret, bør ikke møtes med en duknakket befolkning som går rundt og føler skam. Vi må handle, og de som trolig kan bidra til å løse problemet, er nettopp de som behersker den teknologiske kunnskapen vi har utviklet gjennom olje- og gassnæringen. Norge pekes på som et av de land som kan lede an i utviklingen av andre fornybare energikilder. Det er nå vi former fremtiden for fornybar samfunnet.

Min utfordring til alle er, at vi må la kunnskap ligge til grunn for våre handlinger. Vær nysgjerrig, la deg opplyse, og slutt og føl skam. La oss gjøre jobben sammen, for oss selv og for den unge generasjon som nå ber oss ta ansvar.

Denne kronikken ble først publisert i Fiskeribladet 14. oktober 2019.

Aktuelt

01. nov. 2019

CASS - Centre for Arctic Sustainable Societies

Senteret skal bidra med kunnskap for utvikling av bærekraftige samfunn i Arktis.

NORCE LNLYR High Res 01
17. sep. 2019

Verdens første passasjerfly for miljøovervåking er norsk

02. jul. 2019

DAPPER v.0.9 har nettopp blitt utgitt

DAPPER er en open-source Python pakke for benchmarking av metoder i data assimilering (DA) med formål å gi eksperimentell støtte i utviklingen av nye algoritmer.

28. jun. 2019

Mer innovasjon er mulig

Nord-Norge kommer dårlig ut i tildelingen av offentlige innovasjonsmidler. Hvordan kan vi snu dette?

20. mai 2019

NORCE i FoU-partnerskap for "Gloppen- modellen" - ein utdanningsmodell for framtida.