Innsikt

Finner store mengder mikroplast i bymiljøet

Mikroplast finnes i betydelige mengder både i kostemasser og sandfangskummer i Bergen, dette er kilder som hittil har vært viet liten oppmerksomhet. Resultatene fra det banebrytende prosjektet Urban Mikroplast er blant de første av sitt slag, og viser tydelig forurensning av mikroplast i bymiljøet.

Sist oppdatert: 18. mai 2021
Urban mikroplast bilder
Prøvetakning (til høyre) av sandfangskum under årlig tømming. Prøvene ble spadd opp av kammeret og representerer cirka ett års oppsamlet materiale.

Nå er det viktig å finne de rette tiltakene for å hindre videre utslipp og spredning.

Mengder av mikroplast og kildene til de små plastbitene, spesielt i bymiljøet, har tidligere basert seg på antakelser og svært lite data. Gjennom forskningsprosjektet Urban mikroplast, har mikroplast i kostemasser og sandfangskummer blitt identifisert og kvantifisert.

Bergen kommune administrerer prosjektet som ledes av Marte Haave (NORCE) med finansiering fra Regionale forskingsfond Vestland. Det videre målet er å kartlegge mikroplasten i bymiljøet for å hindre spredning og utslipp av mikroplast.

Kostemasser er massene som samles inn når gater og fortau børstes og vaskes rene, dette skjer en gang om våren i forstedene og opptil daglig i sentrum av Bergen, avhengig av ferdsel.

Sandfangskummer mottar regnvann fra gatene, og dette sørger for at sand ikke samler seg i avløpsrørene, men ligger igjen i kummen. Avfall fra gatene vil også samle seg her, dersom det synker. Kummene blir tømt med jevne mellomrom, ca. en gang i året.

Nøyaktige, følsomme metoder

- Metodene vi bruker for å analysere mikroplasten i dette prosjektet er noen av de mest følsomme og nøyaktige innenfor mikroplastforskning, sier Henriksen.

Analysene ble gjennomført på NORCE plastlab, dette er en lab spesielt tilpasset mikroplastanalyse. Mikroplasten ned til 50 mikrometer blir separert ut fra sand og annet rusk, som planterester. Plasten blir så analysert på to ulike måter for å oppnå kvantitative og kvalitative resultater for de vanligste polymertypene.

Se reportasjen til NRK Dagsrevyen om Urban Mikroplast-prosjektet

NRK Vestland: Fant store mengder mikroplast i byen: – Svært urovekkende

Prosjektleder og seniorforsker Marte Haave i NORCE har med seg Taran Henriksen (NORCE/UiB), som nylig leverte sin masteroppgave om urban mikroplast. Denne oppgaven er en del av dette prosjektet.

Henriksen forteller at mikroplast i rapporten er definert som plastbiter som er 1 mm (1000 mikrometer) eller mindre. Den vanligste typen mikroplast er fra slitasje av større plastgjenstander, dette kalles sekundær mikroplast.

Mye mikroplast fra dekkslitasje

De foreløpige resultatene fra prosjektet tyder på at mesteparten av mikroplasten kommer fra dekkslitasje.

- Ja, faktisk oppimot halvparten av all mikroplasten funnet i kostemassene og sandfangskummene stammer fra dekkslitasje, opplyser Henriksen.

Hun forteller at disse partiklene ofte har en lett gjenkjennelig form og farge. Kanskje ikke så overraskende indikerer resultatene at mest dekkslitasje skjer ved områder med mye trafikk, for eksempel ved Bystasjonen og godssentralen sentralt i Bergen.

Resultatene tyder på at mengden dekkslitasje også er avhengig av sesong, hvor høyere temperaturer og mer folk og turister i bysentrum fører til mer mikroplast i gatene. Totalt estimert mengde av dekkpartikler i kostemassene fra Bergen vil årlig kunne være over 1 tonn. Dette er høyt usikre tall men også trolig underestimert.

- At så mye mikroplast kunne tilbakeskrives til trafikk og bildekk, spesielt i sentrum, var både interessant og overveldende. Jeg tenker at dette også er et godt tilleggsargument for å redusere biltrafikken – et arbeid som allerede prioriteres i dag, sier prosjekteier Håvard Bjordal.

Plast typen Polyvinyl klorid (PVC) som brukes ved veiarbeid, trafikkutstyr, takrenner og bygningsmaterialer ble funnet i alle områdene undersøkt i denne delen av prosjektet. PVC er en solid og holdbar plasttype og utgjør nær en femtedel av den totale mikroplastmengden i de undersøkte massene. Funnet av såpass mye PVC kan gi grunn til bekymring, ettersom PVC er vist å gi responser som tyder på at den er en av de mest giftige plasttypene.

Sentrum vs. forsteder

Studien sammenliknet også sentrumsgater og forsteder i Bergen. Det var nesten syv ganger så høy konsentrasjon av mikroplast i kostemasser fra sentrumsområdene i forhold til forstedene. Dette indikerer at mer folk og mer trafikk har en stor påvirkning på mengden mikroplast.

Resultatene indikerer også at mikroplast konsentrasjonene i sandfangskummene er høyere enn i kostemassene. Spesielt i forstedsgatene undersøkt i studiet hadde betydelig mer mikroplast enn i gatene (ca. tjue ganger mer).

Dette kan tyde på at mikroplasten blir fraktet bort fra gatene og ned i sandfangskummer med for eksempel regnvann i løpet av året mellom hver kosting i forstedene.

Disse høye konsentrasjonene av mikroplast i sandfang (opp mot 1 g mikroplast per kg tørrstoff (g/kg TS) er grunn til å se nærmere på spredningen fra sandfang, da det er en risiko for at mikroplast som flyter, og de store plastgjenstandene blir fraktet gjennom avløpssystemet og kan da bety et direkte utslipp til havet, selv om mye av avløpsvannet går innom avløpsrenseanlegg. Ukontrollerte utslipp av plast er uønsket, og kan utgjøre en risiko for livet i havet igjen, forteller Haave.

I kostemasseprøver fra Festplassen, et knutepunkt i Bergen, ble gummigranulat fra kunstgressbaner identifisert. Dette viser at spredningen av gummigranulat kan skje med persontrafikk, for eksempel i klær og sko, ettersom det ikke er noen kunstgressbane i umiddelbar nærheten.

Ikke bare mikroplast ble observert i kostemassene og sandfangsmassene, også store mengder større plastavfall ble funnet. Dette gjelder spesielt i sentrumsgatene. Matemballasje, poser og tobakksrelatert avfall var blant de mest vanlige observasjonene, og viser til behovet for bedre holdninger, og bedre avfallssystemer i sentrum for å hindre spredning av plast.

Kostemassene vaskes og sanden brukes igjen til å strø gatene om høsten og vinteren. Et ubesvart spørsmål er nå om mikroplasten også blir vasket bort i prosessen som skal fjerne skitt, kjemikalier og tungmetaller, eller om plasten unnslipper og sendes ut igjen når veiene strøs. Dette vil være en veldig uheldig form for resirkulering.

Kunstgressbaner

I prosjektet Urban mikroplast er det også tatt prøver for å undersøke gummigranulat rundt kunstgressbaner der nye tiltak mot spredning er iverksatt, samt mikroplast i slammet fra kloakkrenseanlegg og fra lekeplasser.

I tillegg blir mengden i byfjellene undersøkt for å se på spredning i naturen rundt byene. Nye undersøkelser av luft i prosjektet bekrefter også funn av små mikroplastpartikler, fra blant annet fra dekkslitasje og PVC, men her påpeker prosjektet at bedre prøvetakningsmetoder må til for å bestemme mengdene.

Bergen kommune har egen plaststrategi og kommunen ønsker å hindre alt utslipp av mikroplast. Det er derfor viktig å bruke kunnskapen oppnådd fra dette prosjektet til vurdering for å finne løsninger. Fremover skal forskerne i NORCE samarbeide tett med Bergen kommune for å finne de mest effektive tiltakene.

Referanse:

Mikroplast i gater og sandfang: De første resultatene fra Bergen kommune sitt prosjekt Urban Mikroplast
Henriksen, Taran; Haave, Marte. Rapport 2-2021 NORCE Miljø

Aktuelt

Hydrogen underground storage
10. mai 2021

Veien mot en bærekraftig fremtid: Hydrogenlagring under bakken

Photo 1587391028604 b370121a40f6
23. apr. 2021

Norge bryter internasjonal standard for havvern

1 AD5 C668 B191 4 F63 A0 CC 53 F1 D4 E9487 F
20. apr. 2021

Samarbeid om bedre værvarsler

Norce bergen liten
26. mar. 2021

Klimarisiko i byene

03. mar. 2021

Norske fiskere viser vei i klimatilpasning og omstilling

Norske fiskere viser vei i klimatilpasning og omstilling