Usikkerhetsanalyser av målesystemer

En usikkerhets- og sensitivitetsanalyse gir informasjon om hvilke målinger som bør gjøres, hvilken kvalitet målerne skal ha og hvordan disse skal følges opp.

Skaalvik 1Lite
Forsker Astrid Marie Skålevik.

NORCE sine forskere hos Christian Michelsen Research har årelang erfaring på dette. Forsker Astrid Marie Skålevik er ung alder til tross, en erfaren matematiker. Hun har blitt drillet og driller daglig seg selv i matematiske gåter. Små og store prosjekter triller inn. Miljøet ved NORCE sin teknologiske base på Fantoft i Bergen, er nemlig godt kjent både nasjonalt og internasjonalt som usikkerhetseksperter. Prosjektene sitt innhold spenner bredt. Alt i fra enkle industrielle spørsmål til sikkerhetsmåling av gassleveransen fra Norge til England, et prosjekt vi hadde tidlig på 2000 tallet, der resultatet sikret staten Norge en halv milliard ekstra oljekroner.

Usikkerhetsanalyser av målesystemer

- Ja desimalene betyr mye her, sier Astrid Marie Skålvik og forklarer et prosjekt på måling av C02-utslipp;

-For å finne ut hvor mye CO2 som slippes ut gjennom en skorstein i løpet av et år, må du ta matematikken til hjelp. Du kan ikke måle dette direkte fordi det er umulig å sitte å telle alle CO2-molekylene som passerer gjennom skorsteinen. I stedet for gjennomfører vi flere andre målinger. Vi måler gasshastighet, trykk, temperatur og så tar vi daglige prøver av gassen for å finne ut hvor mye CO2 den inneholder. All denne informasjonen kombinerer vi deretter sammen i en modell for slik å beregne CO2-utslippet fra skorsteinen.

Hvorfor er dette viktig?

Når målinger gjøres i industrisammenheng er det viktig å forstå hvilke målinger som trengs for gjøre en god beregning av den størrelsen man er ute etter, men det er også viktig å forstå hvor gode disse målingene må være for at man skal kunne stole på resultatet.

Hvor viktig hver enkeltmåling er, avhenger av hvilket måleprinsipp og hvilken modell man bruker for å kombinere de forskjellige målingene.

Astrid Marie Skålvik forklarer: -I noen målesystemer kan for eksempel temperaturmåling ha relativt liten innvirkning på det endelige resultatet, og vi kan derfor akseptere en større usikkerhet i temperaturmålingen enn hva vi ville gjort for et helt annet målesystem der temperaturmålingen har mye større innvirkning.

For å tallfeste hvor viktig de forskjellige målingene er gjør vi en sensitivitetsanalyse. Hvis målesystemet er veldig sensitivt til for eksempel temperatur, vil en liten feil i temperaturmåling ha store følger for det endelige resultatet av for eksempel CO2-utslipp. Det kan derfor her forsvares å bruke litt ekstra penger for å kjøpe inn en god temperaturmåler og kalibrere denne ofte, fordi man da minsker risikoen for å betale for mye CO2-avgift. I andre målesystemer er det kanskje andre målinger som er viktigere, og man vil da kanskje prioritere ned innkjøp og oppfølging av temperaturmålere.

les mer

Kort sagt

Usikkerhetsanalyser av målesystemer skal gi svar på hvordan usikkerheter i målinger kombineres sammen i et målesystem og bidrar til hvor stor tillit man kan ha til resultatet av beregningene. En usikkerhets- og sensitivitetsanalyse kan derfor gi informasjon om hvilke målinger som bør gjøres, hvilken kvalitet målerne skal ha og hvordan disse skal følges opp.

Les mer