Ny plast agenda front 2
Agenda

Plastforsøpling og de ukjente effekter av mikroplast

Over tid vil all plast i naturen brekkes opp til veldig små biter som kalles mikroplast gjerne definert som plastbiter under 5 mm. Denne usynlige mikroplasten fordeler seg i naturen og omgivelsene våre, og mengdene øker parallelt med økende plastproduksjon og bruk. Hvor mikroplasten ender opp, og hva det betyr for miljø og mennesker er dårlig kjent selv etter flere år med forsøk på å kartlegge problemet.

Hva er situasjonen?

Det er nå påvist at mennesker helt klart får i seg plast, fordi man finner det i avføringsprøver. Hva betyr det? Hvordan får vi det i oss? Kan vi unngå det?

Når vi tenker på alt som omgir oss av plast vil det være flaks om det viser seg at det ikke er skadelig.

Vi har plast i kontakt med maten daglig via skjærebrett og kjøkkenutstyr av plast. Hva med tannbørsten, engangskoppene og de syntetiske, støvende fleeceplaggene? Kanskje er det er ikke sjømat som er hovedkilden til mikroplasten vi omgir oss med likevel?

Vi puster i byluft som kan inneholde partikler av plastblandede gummidekk. Summen av alt dette kan begynne å bety noe.

Det gjenstår derimot å avklare om faren er størst fra plastpartiklene i seg selv, eller tilsetningsstoffene som kan være giftige tungmetaller og hormonhermende kjemikalier. Nye studier viser nemlig at noen typer plast er giftigere enn andre typer.

Vi ser nå behovet for å studere mikroplast og nanoplast som er så små at det er vist i forsøk at de kan krysse membraner og havne i organer i kroppen.

NAMC- North Atlantic Microplastic Centre, ledes av forskningsinstituttet NORCE, og har som mål å mobilisere ledende forskere nasjonalt og internasjonalt for raskest mulig å forstå hvor mye mikroplast som finnes i omgivelsene og risikoen ved dette.

NAMC- North Atlantic Microplastic Centre

Hva gjør vi?

NORCE er med på flere prosjekter i samarbeid med både kommuner og næringsliv, der kunnskapen til mange av våre forskere benyttes for å få oversikt over plastproblemet.

Globalt begynner man nå å skille mellom unødvendig plast, og nødvendig plast. Såkalt unødvendig engangsplast skal nå forbys i Norge og EU og er allerede forbudt i mange andre land i verden. Bakgrunnen er at 40% av all plast brukes til engangsemballasje eller gjenstander som sugerør, engangsbestikk og plastkopper. Og spørsmålet alle stiller da er om det er nødvendig med all denne plasten?

Gode avfallssystemer i hele verden er en nødvendig løsning for å hindre plast på avveie, men det er langt frem, og et alternativ kan være nedbrytbare materialer, men dette må gjøres bærekraftig. Skal vi legge til rette for fortsatt bruk og kast eller klarer vi å tenke helt nytt og sirkulært, samtidig som det blir brukervennlig?

Kan plasten erstattes av andre materialer som varer akkurat så lenge vi trenger den? Har disse nye materialene egenskapene vi elsker med plast, som lett, bøyelig og vanntett? Og kan materialet la seg bryte ned eller resirkuleres når vi er ferdig med det? Og vil det være økonomisk lønnsomt å produsere nye materialer for engangsbruk? Plast er utrolig billig! Materialinnovasjon er nødvendig.

Marte Haave NORCE sel 2

I prosjektet Mikroplast i dyr langs kysten ble fire pattedyr, tre fugler og seks fisk fra et plastforurenset kystområde ble undersøkt for plast i organer og spiselige vev. Det ble påvist lave konsentrasjoner av mikroplast i vevsprøver fra åtte av de tretten dyrene, inkludert i vev som spises av mennesker. Vi kan ikke konkludere med fare for mennesker ved å spise sjømat basert på denne studien.

Mikroplast

Gjennom metoder som oppdager de aller minste partiklene, ser vi, og mange andre forskere, at 95% av partiklene er under 1/10 millimeter store. Og antallet stiger sannsynligvis når vi nærmer oss enda mindre partikler. De minste vi ser med denne metoden er 11 mikrometer, og mindre enn dette igjen er partikler på størrelse med bakterier. Bakterier vet vi jo at kan tas opp i kroppen av immunsystemet vårt, og kan krysse barrierer. Det er også vist i eksperimenter at ørsmå nanopartikler kan passere over i hjernen og påvirke adferd i fisk, når det gis høye nok doser.

Men vi vet ennå ikke om dette skjer i naturen i dag. Noen steder er det veldig mye plast, så der er sannsynligheten for å finne skader størst.

Det vi kan si er at dersom produksjon og utslipp av plast fortsetter som i dag, vil nivåene stige til at det er mye mer sannsynlig at vi ser skadelige effekter av mikroplast. Mikroplast i byer er også lite forsket på, og på hvilken måte prosesser i byene bidrar til plastforurensning og mikroplast. Vi vet nå at gressbanene fylt med plastavfall fra bildekk er skadelige og renner ut i havet både gjennom regnvann og vask av klær fra fotballbanen. Plastavfall i gatene slites ned til småbiter og renner ut i havner og avløp, og bildekk som slites på veiene kan bli til finstøv som vi puster inn. Så lenge vi omgir oss med plast alle steder er det utenkelig at vi ikke produserer mikroplast- og utsetter oss selv for mikroplast.

En kartlegging ledet av NORCE viser hvor plast akkumuleres og kommer tilbake i mer enn 660 viker i øykommuner i Hordaland. Nå kan strandryddinger bli mer effektive

Bastesen Plastbotte
Eivind Bastesen i NORCE på Lisle Lyngøyna i Øygarden. (Foto: Andreas R. Graven)
– Vi er vitne til en tydelig og sannsynlig menneskeskapt påvirkning som følge av plastforurensning. I mange områder er det funnet strandvoller med opptil flere meter med plastblandet jord. – Eivind Bastesen, NORCE.
Eivind Bastesen i NORCE på Lisle Lyngøyna i Øygarden. (Foto: Andreas R. Graven)
Picture1 dekk
Veipartikler etter dekkslitasje. Bilde fra Urban Mikroplast, et prosjekt vi har sammen Bergen kommune finansiert av Regionalt Forskningsfond Vestlandet.
Vi prøver å avdekke hvordan mikroplasten sprer seg i urbane miljøer. Kunnskap er en forutsetning for å finne gode mottiltak.
– Marte Haave, NORCE
Veipartikler etter dekkslitasje. Bilde fra Urban Mikroplast, et prosjekt vi har sammen Bergen kommune finansiert av Regionalt Forskningsfond Vestlandet.

Prosjekter

Forskningstema

Aktuelt